Menn: en berikelse?

Det er på tide at vi tar inn over oss et enkelt faktum: Ikke alle hvite, velvoksne, mannlige politikere blir siktet for sedelighetsforbrytelser. Men nesten alle politikere som blir siktet for sedelighetsforbrytelser er hvite, velvoksne menn.

Vi trodde lenge at sedelighetsskandaler var noe som rammet Utlandene: USA, Frankrike og Storbritannia. Men nå har det for alvor kommet også hit til oss. De lever i vår midte.

Tross at de har levd et helt liv i et flerkjønnet samfunn, gått på de samme skolene som våre barn, og blitt lært opp i seksuelle aktiviteter på de samme bygdefestene som oss, møter vi i dag stadig menn som ikke kan de mest grunnleggende ferdigheter om det flerkjønnede samfunnet. Mange av dem kan ikke engang det felles, tverrkjønnede språket. Selv om de har lært ordene, har de sjelden eller aldri snakket om følelser.

Kulturen er limet som binder vårt flerkjønnede samfunn sammen. Blant mange hvite, velvoksne menn er kunnskapsnivået om kulturelle tradisjoner urovekkende lav. En av disse tradisjonene er den såkalte «halvparten av egen alder pluss sju»-regelen, som i uminnelige tider har vært tommelfingerregelen for akseptabel, nedre aldersgrense for seksuelle relasjoner mellom mann og kvinne. Nå har det blitt slik i dette landet at vi, majoritetsbefolkningen, knapt tør å nevne regelen, i frykt for å støte en av de velvoksne, hvite, mannlige politikerne.

Hvor kommer dette fra? Mye tyder på at møter i ulike forsamlingshus, bak lukkede dører, er arnestedet for planene om å rive vårt samfunns normer fra hverandre. I styrerom og i badstuer på seminarhoteller møtes de for å spre og diskutere sitt monoseksuelle budskap. Ofte er det hele til og med betalt av det offentlige.

Det kan ikke være tvil om at vi har vært for naive i møtet med denne nye trusselen. Mange har hevdet at mannlige, velvoksne, hvite politikere var en berikelse for vår flerkjønnede kultur. Ikke mange tør å stå for denne påstanden lenger. Det er på tide at vi tar av oss silkehanskene, og spør oss: er det et slikt samfunn vi vil ha?

De beste blant oss er kallet. Med en organisert innsats kan vi trolig stå imot maskuliniseringen.

Bak nyhetsfasaden, Morgenbladet, 10. februar 2012.