To veldig ulike dråper vann

Bak nyhetsfasaden, Morgenbladet, 27. januar 2012.

Forrige uke kom Arbeiderpartiets hemmelige strateginotat mediene i hende. Det trodde i hvert fall mediene. Bak nyhetsfasaden kan nå avsløre at denne lekkasjen var styrt. Som eneste spalte har vi fått tak i det originale notatet. Vi gjengir det her i sin helhet.

«Kamerater!

Vi står foran et vanskelig valg. Vi sitter i regjering sammen med én gjeng fillete kommunister og én gjeng som lukter fjøs. Motstanderne våre er velkledde, elegante, skolerte, moderne, interessante, saklige, moralsk overlegne og velduftende.

Særlig partiet Høyre har et enormt potensiale og få svakheter. En ny analyse våre venner i konsulentbransjen har laget, peker på at årsaken til at dette partiet er så perfekt og fullt av potensiale, er at de foretrekker en blandingsøkonomi med passelig sterk statlig styring, et moderat skattetrykk, en klar styring etter handlingsregelen, at vi skal være best i klassen på deltakelse i NATO og implementering av EU-direktiv, streng-men-rettferdig asyl- og trygdepolitikk, en stor mengde velferdstjenester og EU-medlemskap.

Med andre ord er de som oss: perfekte.

Ingen partier har så stort potensiale til å spise av våre velgere som de som mener det samme som oss i alle vesentlige spørsmål. Det er derfor høyst nødvendig at vi erklærer denne klonen av oss selv som vår hovedmotstander.

Steg én i denne strategien er å lekke et strateginotat der vi konstruerer ulikheter mellom oss. Deretter forsøker vi å få alle mediene til å erklære oss to som hovedmotstandere. Dette kan gjerne gjøres i samspill med Høyre, ettersom de tjener like mange velgere som oss på at politikken innsnevres til bitte små detaljspørsmål om tekniske justeringer på statsbudsjettet.

Erna Solberg har gått med på hjelpe oss med steg to. Hun skal hevde at Arbeiderpartiet har ført en politikk som vil gi opptil flere promille lavere vekstrate enn Sverige har for øyeblikket. Jens svarer deretter med at Sverige har flere arbeidsledige, og slik etablerer vi ytterpunktene for debatten: vil du ha litt høyere arbeidsledighet eller marginalt høyere vekst?

Dermed unngår vi at den politiske diskursen blir preget av uvesentligheter som miljø-, asyl-, forsvars-, industri-, distrikts-, bistands- eller moralpolitikk. Det er trolig til det beste for landet. På disse områdene har de andre partiene tross alt suboptimale løsninger.»