Noter fra en Bawer-lesing 1: Tenåringene slaktes ned
Bruce Bawers famøse bok «How the International Left Used the Oslo Massacre to Silence Debate About Islam» kom ut i dag. Her er noen notater fra min lesing av den.1
818: Apropos Benjamin Hermansen: «Over the years innumerable Norwegian teenagers have been killed by Muslims…» Bawers poeng er at den hyklerske eliten går i fakkeltog når en svart gutt dør, mens ingen gråter for de norske ofrene for multikulturalismen.
Vi får altså en nokså oppsiktsvekkende påstand servert, uten kilde eller referanse. Antallet er altså «innumerable».
Vel. Det er ikke lett å finne gode tall for tiden før 2001, så vi tar for oss 2004-2009. Det bør, i Bawers verdensbilde, være til hans fordel: andelen med utenlandsk bakgrunn var større i den perioden enn den perioden han tar opp. Kilden er NOU 2010: 3.
For perioden har vi 183 drap. 27 % av disse er begått av personer med utenlandsk landbakgrunn; 20 % av folk med annet statsborgerskap enn norsk. Vi tar det høyeste tallet for å gi Bawer litt benefit of the doubt. Selvsagt kan muslimer være mennesker med både norsk statsborgerskap og norsk landbakgrunn, men på den andre siden kan mennesker med utenlandsk landbakgrunn og statsborgerskap være noe annet enn muslimer. Jeg tror alle kan være enige i at 27 % er et meget romslig anslag på muslimske gjerningsmenn i drapssakene.
12 % av ofrene var fremmede for gjerningsmennene, slik som i Benjamin-saken. Vi snakker altså om et upper bound på ofre der en utenlandsk person har drept en fremmed person – norsk eller utlending – i løpet av seks år. For hele populasjonen av ofre er ca. 11 % barn – og vi kan vel kanskje regne litt over halvparten av dette som tenåringer.
Vi snakker altså om en drapsrate der en utenlandsk person dreper en fremmed tenåring i Norge på 0.06 personer i året. Og da har vi som sagt ikke tatt med i bildet at godt over halvparten av folk med utenlandsk opprinnelse ikke er muslimer, og at andelen muslimer synker jo flere år før 2001 du går.
Nå var drapsratene noe høyere i tiden rett før 2001 enn de er i dag (forøvrig også et problematisk faktum å stemme av med Bawers virkelighetsbeskrivelse), så vi snakker kanskje om marginalt flere, men det er rett og slett ekstremt usannsynlig at vi snakker om særlig mange saker der muslimer har drept norske tenåringer.
Det er rett og slett riktig å si det slik: her måtte man eventuelt ha begynt å lete etter enkeltsaker. Statistikken antyder at du skal finne ca. en slik sak per 16. år. Om det er to og tre, er det heller ingen statistisk overraskelse. Mer enn fem tyder på at jeg har gjort en feil. Innumerable er det definitivt ikke.
Kanskje refererer Bawer til norske tenåringer som har blitt drept av muslimer andre steder. Det kan selvsagt hende. Noe sier meg at heller ikke dette vil være særlig vanskelig å telle.
En annen mulighet er at han snakker om «over the years» som i «de siste tusen år». Her vil han nok ha et poeng i at det kan bli vanskelig å telle; alderen på de døde i ulike vikingtokt er ikke godt skildret i det historiske materialet. Det virker også noe absurd at den daværende norske, multikulturalistiske eliten skulle gå i fakkeltog for å minnes slike falne.
En bedre forklaring er ganske enkelt dette: Bawer bedriver retorisk, hyperbolsk tøv med manglende fakta. I den hensikt å fremstille markeringene mot Benjamin-drapene som hyklerske og skammelige.
- I og med at boka bare lanseres som e-bok, har den ikke sidetall. Jeg refererer derfor til Kindle-posisjon.