Underlige avsnitt

Jeg kjenner Sveinung Rotevatn som en oppegående, tenkende mann. Han gjorde et solid inntrykk da jeg ledet en debatt før kommunevalget her i Oslo. Men som så mange i Venstre, har han en hang til å dramatisere forskjellene noe. Denne hangen finner veien inn i dagens kronikk i Aftenposten. Den innledes med følgende avsnitt:

Eskil Pedersen argumenterer i Aftenposten 24. november for at det er «naivt» å tru at rasistiske meiningar vil spreikke om dei får kome fram i lyset. Dersom meir openheit og meir demokrati er målet, kan ein knapt innta eit verre utgangspunkt.

Slike avsnitt dukker av og til opp når jeg skriver selv. Tankene løper av sted, da det innledende premisset følges av et resonnement i hjernen. Man kommer så til en konklusjon. Men når man setter den ned på arket, mangler sammenhengen. Da er det to muligheter. Enten har man begått en feil i resonnementet sitt, eller så hang ikke premisset sammen med resonnementet.

Dette er et slikt tilfelle. Stiller du avsnittet på hodet, og spør «hva er det verste utgangspunktet du kan ha dersom du mener åpenhet og demokrati er målet?», ville ingen svare «å mene det er naivt at rasistiske meninger sprekker i lyset». Jeg vil faktisk gå så langt som å si at man kan mene at det er naivt at rasistiske meninger sprekker i lyset, og derfor bli mer tilhenger av åpenhet og demokrati. Det å ha en oppfatning om virkeligheten er ikke et valgfritt utgangspunkt for en debatt. Det er noe som kan være enten riktig eller galt. Det kan umulig være noe poeng å benekte virkeligheten fordi man da kommer nærmere sitt politiske ideal.

Uansett er ideer som åpenhet, ytringsfrihet og demokrati langt sterkere enn at vi forlater dem på grunn av at de ikke har den ønskede effekten mot rasisme. Det gjelder i hvert fall meg, og trolig også AUF.

Men Rotevatn har kanskje et lengre resonnement, som bare har foregått i hodet hans, der han har tenkt seg at AUF egentlig vil stramme inn på ytringsfriheten, selv om de sier det motsatte? Har han tenkt at de vil at flere ytringer skal bli forbudte, selv om de sier at de vil beholde dagens lovverk? Selvsagt har han lov til å tenke slik. Vi skal vokte oss vel for å ta politikeres ord for god fisk. Men i dette tilfellet bidrar det ikke til en opplysende debatt, fordi bevisene for meningene Pedersen tillegges er uhyre tynne.

Mistenker Rotevatn at Pedersen i det stille ønsker innstramminger i rasismeparagrafen? Færre åpne møter på Stortinget? Er det datalagringsdirektivet han tenker på, som også AUF var mot?

Eller er det den noe vage karakteristikken kronikken inneholder: at Eskil Pedersen har lagt seg til en vane om å angripe meningsmotstanderne i stedet for politikken? Jeg savner en konkretisering av når dette skal ha skjedd. I stedet står det at Pedersen går rundt og forteller folk at «det skulle du ikke ha sagt». Jeg har ikke lagt merke til det, selv om jeg har fulgt denne debatten nokså nøye. Og jeg er vel av den oppfatning at en muntlig irettesettelse fra Pedersen er et nokså mildt refsingstiltak, når man først skal begrense ytringsfriheten.

Kanskje tenker Rotevatn på tilfellene der Eskil Pedersen har sagt at den innvandringsfiendtlige retorikken fra enkelte Frpere har bidratt til et hatsk debattklima om innvandring? Hvis det er alt som skal til for å bedrive denne kritikkverdige «det skulle du ikke sagt»-ingen, blir det sannelig lite debatt igjen. Å debattere effekten av politikk er ikke bare greit. Det er hovedpoenget med politisk debatt. Det kan umulig være greit, fra Rotevatns ytringsfrihetsperspektiv, å mene at det er ugreit å diskutere akkurat dette? Derfor antar jeg at Rotevatn ikke kan ha ment dette.

Inntil Rotevatn presiserer hva det er Pedersen konkret har gjort, syns jeg da Rotevatn står fryktelig nært å rammes av sin egen kritikk; det kan se ut som om han angriper Eskil Pedersen for meninger han selv har tillagt mannen, i stedet for å snakke om politikken.

Det mest konkrete som trekkes frem er AUFs anmeldelse av Christian Tybring-Gjedde for rasisme. Det er jeg enig i at var overdrevet og uklokt. Selv om Tybring-Gjeddes uttalelser utvilsomt var rasistiske¹ er det langt innenfor det som skal være lovlig. Det er jeg ganske sikker på at AUF også mener, og ønsket å bruke anmeldelsen som et virkemiddel for å få oppmerksomhet. Litt som da Unge Venstre i 2004 anmeldte Misjonsforbundet for å ikke akseptere homofile medlemmer.