Konspirasjon for en million

Fremskrittspartiet i Oslo sørget for å kompensere halveringen av statlige inntekter til Human Rights Service, Hege Storhaugs islamkritiske tenketank. Det er å håpe at disse prosjektmidlene går til en styrt avvikling. HRS har forlengst lykkes i sitt formål: å sette søkelyset på tvilsomme kulturelle praksiser blant innvandrere.

Faktisk har de så til de grader hatt gjennomslag at de har måttet innovere. Fra kritikk av slørtvang og kvinneundertrykkende praksis blant muslimer i Norge, har de gått over i en generell kritikk av innvandring til Europa. Det hele nådde kanskje sitt høydepunkt da de brukte sine statlige integreringsmidler til å ansette Jens Thomas Anfindsen. Han brukte i sin tur HRS’ nettsted til å popularisere teoriene til Bat Ye’Or, Robert Spencer og Fjordman.

Det er absolutt ingen grunn til å være naiv overfor innvandrere – eller noen andre – når det gjelder undertrykking av barn og kvinner. Både kulturelle praksiser og enkeltstående, kjipe folk som nå bor i Norge har ikke noe mer vern enn andre nordmenn for vår lovgivning og vern av utsatte grupper.

Men i den grad HRS noen gang har bidratt til å verne noen utsatte grupper, er den tiden forlengst forbi nå. Det konspiratoriske, uvitenskapelige og dogmatiske over HRS’ metoder bidrar, om noe, til at vi kommer lengre unna å nå inn til disse miljøene og enkeltpersonene.

Den enøyde og utøylede kritikken av muslimer og islam som har preget samfunnsdebatten, og som HRS har gjort mye for å fremme, gjør at de muslimene som måtte ønske å kritisere sin families praksis tvinges på defensiven. Ved å plassere spørsmålet om slør eller ikke som et frontavsnitt i en esksistensiell kamp om Europas kulturelle overlevelse, kan ikke moderate kritikere av undertrykkende praksiser fritt uttrykke seg uten å bli dratt inn i en virvelstrøm av debatter.

Essensialiseringen virker nemlig begge. Ved å si at «muslimer er sånn og sånn, selv om de sier noe annet selv», fyrer HRS opp under de tradisjonalistiske miljøene. Når HRS sier at «slør er bare til for å kontrollere kvinner», er det omtrent bare de aller mest konservative muslimske mennene som er enige. Men jo mer dette dogmet får feste seg, jo vanskeligere blir det for kvinnene i islam å bryte med det, uten å falle for kritikken om å være uislamske. I stedet for at valget blir mellom slør og ikke slør, gjør det essensialistiske synet på muslimer spørsmålet om til muslim eller ikke muslim.

Og spørsmålet om muslim eller ikke muslim, gjøres av Eurabia-tesen om til spørsmålet om Europa eller ikke Europa. Slik går vi fra en teologisk og kulturell fillesak - hva nøyaktig anstendig bekledning består i - til et minefelt for de involverte, der forræderi mot enten hjemland eller familien er innsatsen for hvert steg du tar.

Derfor er det på tide å stoppe plogen, Hege. Du har forlengst pløyd deg ut av den fruktbare marka. Der du er nå, er det bare kloakkrør å grave opp.