Det var det vi visste

Bak nyhetsfasaden, Morgenbladet, 25. november 2011.

Som president i Riksforbundet for Skadefryd, må jeg si at de siste ukene har utgjort en gullalder hva angår Fremskrittspartiet. Høydepunktene har vært Carl I. Hagens fall for eget grep, den siste sex-skandalen og Per Sandbergs elefantaktige eleganse i onsdagens spørretime.

Vi i Riksforbundet for Skadefryd ser det som vår oppgave å påpeke det når noen blir offer for eget overmot eller egne tvilsomme handlinger. Skadefryd er altså en god ting: den bekrefter våre analyser og gir oss anledning til å notere oss de ting som før kun har ligget latente: «Det var det vi visste».  Og vi visste jo fra før at sexskandaler, interne krangler og tankeløse uttalelser er typiske trekk ved Fremskrittspartiet.

I tilfellet Fremskrittspartiet er det så mangt som ligger latent. Partiet har blant annet perfeksjonert en metode for å kynisk utnytte løsrevne fakta og anekdotiske bevis for å spille ut og bygge videre på fordommer om hvordan verden er. Forenkling og fordommer er deres credo. Det er rett og slett svært typisk Frp-ere å generalisere.

Forenklingen og generaliseringens kunst er diktatorens fremste verktøy. Historiens ondeste menn har alltid basert seg på en livsfarlig forenkling. De har lagt skylda for alt fælt hos én enkelt kilde, det være seg jødene, muslimene, kapitalistene eller kommunistene. Deretter kan de presentere løsningen: Den gordiske knuten kan løses bare du gir diktatoren et sverd.

Vår skadefryd er også en kamp mot nettopp slik generalisering og forenkling. Derfor er det heller ikke en uetisk skadefryd vi lefler med. Det er en høyverdig og sann skadefryd. En fryd som bekrefter det vi alltid har visst: at de som begår slike tabber - slike utslag av menneskelighet - er litt annerledes enn oss i Riksforbundet.

Disse andre menneskene er enkle sjeler som lefler med generalisering og forenkling. Det ville aldri vi finne på å gjøre. Ikke vi som er så generelt bevisste. Vi vet jo hvor dumt det er å stemple en hel gruppe basert på enkeltpersoners opptreden. Det er typisk dem å generalisere, og typisk oss å la være.