Viktig!

Det påvirker økonomien vår sterkt.

Det har potensielle konsekvenser for politikk, samfunnsliv, forskning og kultur som langt overgår en «vanlig dag».

Det er store summer.

Statsbudsjettet? N’æsj. Jeg snakker om to saker du ikke finner på hverken vg.no, db.no eller ap.no akkurat nå.

For det første har den britiske sentralbanken lansert en pakke rettet mot finansnæringen på solide £ 75 mrd., eller nesten 700 mrd. norske kroner. Eller nesten et helt norsk statsbudsjett. Rett i kassa på bankene. En slik quantitative easing, eller kvantitativ oppmykning, betyr at banken trykker nye penger og gir dem gratis til noen, i dette tilfellet bankene. Det betyr at alle andre britiske pund i verden blir mindre verd. Det hele er altså en effektiv omfordeling fra alle briter til finansnæringen.

Nå gjør selvsagt sentralbanken dette fordi de ønsker å stimulere til vekst og inflasjon i økonomien. Alternativet til krisepakken kan være enda større for folk flest. Men legg merke til underteksten her: Dette betyr at den britiske sentralbanken regner med svært dårlige tider.

Det henger sammen med den andre nyheten: den europeiske sentralbanken holder styringsrenta på 1,5 %. Det markerer også avslutningen på Jean-Claude Trichets periode som sentralbanksjef. Rentebeslutningen i eurosonen er røft sett denne avveiningen: Lavere rente er bra og nødvendig for å løfte sør-Europa ut av den dype hengemyra de ligger i, men på grunn av den manglende politiske integrasjonen vil en senking av renta også innebære en omfordeling fra tyskerne til resten (fordi det vil styrke euroen og derfor svekke tysk konkurransekraft).

Trichet er en av arkitektene bak eurosamarbeidet, og da først og fremst som en brekkstang for å fremme integrasjon. Det har gjort ham helt uvillig til å gjøre de grepene som trengs for å redde økonomien, fordi han mer enn noe annet vil sikre seg mot euroens død. Derfor synger Trichet Merkels sanger, så langt det lar seg gjøre.

To add insult to injury, som britene sier, er den påtroppende sentralbanksjefen italiener. Vanskeligheten ved å være franskmann og foreta avgjørelser som svekker tysk økonomi blekner mot å forsøke det samme som italiener - for å redde Italia.

Så mens euroland synker dypere inn i hengemyra og britene iverksetter krisevirkemidler med potensielle sosialt destabiliserende bieffekter, er vårt land dypt engasjerte i flikking på solskinnsbudsjettet.