Offensivt valgkamptips
Oslo Høyre har gått til valg på Fabian Stang i år. Fabian er min nærmeste sjef på jobben, og jeg syns han gjør en fremragende jobb som ordfører. (Full disclosure: Jeg kunne uansett ikke sagt noe annet.) De har delt ut Fabivann og hengt opp digre plakater om at hvis du ønsker Fabian, må du stemme Høyre. En valgkampanje forfriskende fri for kjedelig politikk.
Saklig og demokratisk er dette pinlig. Det er enten en innrømmelse av at byråd og bystyre ikke bestemmer over byen, eller et forsøk på å flytte oppmerksomheten vekk fra det som betyr noe. Ingen av delene er særlig vakre. Men det er god mediestrategi.
En valgkamp påvirker først og fremst velgere som er middels interessert i politikk - nok til å vite hvem folkene er og få med seg en nyhetssak eller to, men ikke nok til å faktisk kjenne sakene og utfordringene i samfunnet. For slike velgere er det lett å stemme etter «hvem man stoler på». Nevermind at ordførerrollen bare er seremoniell. Når du ikke vet om de faktiske, politiske motsetningene - fordi de ikke oppleves som viktige for deg - er det ikke urimelig å heller stemme på en ordfører du liker. Ordføreren får du jo i det minste se på TV stadig vekk. Vi snakker altså om et segment av velgere som først og fremst er opptatt av hvilken person som blir ordfører. Disse velgerne er attpåtil de som i størst grad er i «flyt» i valgkampen. La oss kalle dem kjendisvelgere.
Arbeiderpartiets ordførerkandidat Rune Gerhardsen sier at han godt kunne stemt på Fabian Stang. Det er nok ment som en spøk, men seriøst: valgtaktisk hadde det vært en mesterstrek å lansere Fabian som Arbeiderpartiets ordførerkandidat. Det er helt umulig å vinne kampen om kjendisvelgerne mot en så populær ordfører som Stang. Samtidig er det et faktum at ordførerposten er uten politisk innflytelse. Ved å sette opp Stang som ordførerkandidat, ville spørsmålet forsvunnet fra debatten. I tillegg kunne Ap ha tatt på seg sine mest populistiske klær og sagt: «Klart vi lytter til folket! Dere vil ha Fabian som ordfører; det er da det minste vi kan ordne.»
Ut av studioene med Stang, Hagen og Gerhardsen. Inn med Rieber-Mohn og Berger Røsland. Selv om Libe Rieber-Mohn ikke er den mest karismatiske skikkelsen i politikken, har hun vesentlig bedre velgertekke enn Berger Røsland, som nesten ingen vet hvem er. Dobbel win for Arbeiderpartiet. Og, så vidt jeg kan forstå: ingenting tapt.