Eksplosjon i fordumming

Jeg har tidligere slaktet «undersøkelser» over denne lesten: «Har du, eller kjenner du noen som har, X?». Problemet med disse undersøkelsene er at de sier oss nøyaktig ingenting om den faktiske forekomsten av X. Det finnes ingen unnskyldning for å lage slike undersøkelser: de er ene og alene konstruert slik for å lage skremmende og sjokkerende medieoppslag.

Når dn.no bestiller slike undersøkelser, er det jo lett å forstå at de ønsker å selge aviser. Men andre institusjoner holder jeg til en noe høyere standard. Medietilsynet, Telenor og Røde Kors er slike institusjoner. Sammen med Barnevakten har de laget et slikt makkverk av sensasjonalistisk tall-jøgleri. Hensikten ser ut til å være at  barnas hverdag skal fremstå som en kamp mot pedofile monsterdrager mens mobbende pornohekser dytter dem ut i alkoholjuvet.

Syns du det ble useriøse karakteristikker? Vel, de er mer seriøse enn undersøkelsen. Den spør hvor mange som har blitt eller kjenner noen som har blitt mobbet digitalt. Dette har de da spurt ungdom om. Hvor mange mennesker kjenner en ungdom? Vel, vi kan vel trygt anta 100. Sannsynligvis langt fler. Når man spør «kjenner du noen som», har vår hjerne en klar tendens til å grave etter historiene og overspille «kjennskapet». Det er veldig kort vei fra «kjenner du noen som» og «kjenner du til noen som».

Hvis vi forutsetter at disse 880 ungdommene som er spurt alle er uavhengige av hverandre (noe de ikke er - det kan godt hende de kjenner til samme mobbeoffer!), kan vi gjøre noen anslag. Tenk om den faktiske forekomsten av nettmobbing er 0,66 %, og alle respondentene har 100 venner. Da vil du få «66 % har opplevd nettmobbing». Men det vil du også få dersom det reelle tallet er 1,3 %, så lenge to og to av mobbeofrene er i den samme vennekretsen. Det er altså et fullstendig vanvidd å bruke tid og krefter på å lage slikt. Det forteller oss ingenting – absolutt ingenting.

Det er sikkert helt forferdelig å være barn på nettet i dag. Det er helt sikkert veldig gode intensjoner bak organisasjonenes ønske om å sette fokus på dette temaet. Men det eneste de oppnår for min del, er å tenke at «neste gang jeg ser en påstand om at barn mobbes på nettet fra disse folkene, skal jeg ikke tro på det». Det blir litt som disse tallene over hvor mange barn som gruer seg til jul. Et viktig problem, helt overskygget av at rabiate antialkoholforkjempere skal ha oss til å tro at det er nær halvparten.

Og klikk-kåte journalister, som db.nos Espen Røst, lar seg villig lure. De løper dermed ærendet til Barnevakten, en stiftelse som lever av at det offentlige gir dem penger til å bekjempe mobbing. Og til Telenor, som selger nettfilter. Hva i all verden Medietilsynet vil med dette samarbeidet, er beyond me. Artig å komme i avisa, kanskje?