Tar muslimene over? (eller: ikke akkurat Eurabia)

La oss begynne i riktig ende. Når vi omtaler muslimene som én stor gruppe, gir det et inntrykk av at de er nettopp det: en gruppe. Det er de ikke. De er mange, svært ulike grupper; faktisk er de også individer. De har ingen koordinert kampanje for å «ta over» eller noe fast politisk program.

Grunnen til at jeg innleder slik, er at spørsmålsstillingen «kommer muslimene i flertall?» ofte bærer på et skjult premiss: nemlig at dersom de kom i flertall, ville det medføre store, negative forandringer. I virkeligheten er det altså ikke slik. Meningsmålinger av holdninger blant norske innvandrere generelt, og muslimer spesielt, utmerker seg først og fremst ved at deres holdninger er påfallende like nordmenn generelt. Kristningen av Norge var etter alt å dømme den siste gangen noen måtte dø for å tro feil her i landet. Får vi inderlig håpe.

Vel: da kan vi gå løs på spørsmålet. Tar de over? Kommer de i flertall? Er de i ferd med å utkonkurrere oss?

Det korte svaret er: nei.

Det lange svaret er på 211 sider, og er utgitt i januar 2011 av det amerikanske analyseinstituttet Pew Forum. Det er basert på grundige, demografiske analyser og projeksjoner. Det vil gå for langt å redegjøre for all metode og all forskning på dette området her på bloggen. Men dette er hovedoverskriftene når det gjelder muslimer i Norge i dag og i 2030:

• I dag er omlag 3 % av den norske befolkningen muslimer.
• Frem til 2030 ser det ut til at denne andelen vil omlag dobles, til 6,5 %. Det betyr cirka 350 000 muslimer i Norge.

Etter 2030 er det ikke lett å projisere. For eksempel avhenger antallet innvandrere til Norge av hvor mye krig det er i verden. Men med forutsetningen om at verden ikke går helt av hengslene, vil andelen muslimer flate ut. På akkurat hvilket nivå avhenger veldig av fininstillinger i modellen, men mitt tips er rundt 10 %.

Denne utflatingen skyldes to ting: For det første fordi en større andel av muslimene i Norge da er for gamle for å få barn (for Europa som helhet: 26 % mellom 15 og 29 i 2010, 21 % i 2030), og fordi fruktbarhetsraten faller.

Sammenhengen mellom lengden på jenters skolegang og fruktbarhet er veldig sterk, og negativ. Land med muslimsk majoritet ligger både i toppsjiktet og bunnsjiktet på tabellen over fruktbarhet i verden. Iranske kvinner, som er blant de med lengst utdanning i land med muslimsk majoritet, har lavere fruktbarhet enn norske kvinner (1.7 mot 2.0). Det er altså ikke islam som sådan som medfører den høye fruktbarheten blant muslimer, men det enkle faktum at mange av verdens fattigste og krigsramma områder også er muslimske. I tillegg er det en viss effekt fra at muslimske land i noe større grad enn andre nedprioriterer kvinners skolegang.

Dette betyr at når folk kommer til Norge, endres fruktbarheten generasjon for generasjon.

Norge har i dag et av de største fertilitetsgapene mellom muslimer og ikke-muslimer. Mens ikke-muslimer i Norge har en fruktbarhetsrate på 1.8, er den 3.1 hos muslimer. I Pews beregninger er dette gapet beregnet å reduseres til 0.7, etterhvert som en større andel av den muslimske befolkningen utgjøres av andre- og tredjegenerasjons innvandrere med norsk skolegang.

En av tre innvandrere til Norge er muslim. En tredel utgjør dermed, med åpne grenser, en øvre grense for hvor stor andel muslimer innvandring vil medføre (kanskje litt over, hvis vi tar med en periode med høyere fruktbarhet, men da forutsetter vi innvandring på et nivå som er mange, mange tusen prosent mer enn det vi i dag har).

Til slutt, noen faktakulepunkter:

• I følge Pew var det omlag 7 000 muslimer som innvandret til Norge i 2010. Og ja, dette inkluderer familiegjenforeninger.¹
• Europas andel muslimer vil øke fra 6 % i dag til 8 % i 2030. Ikke akkurat noe Eurabia i sikte. De fleste av disse muslimene er tradisjonelle, muslimske folkegrupper i Russland, Albania, Kosovo, Bosnia-Herzegovina og Bulgaria, ikke innvandrere.
• Veksten i den muslimske befolkningen i Europa har gått kraftig ned. Den muslimske befolkningen i Europa økte med 2.2 % fra 1990-2000. Fra 2000-2010 økte den med bare 1.8 %. Trenden vil etter alle solemerker fortsette.
• Landene med størst andel muslimer blant de 17 (saklige) landene i Vest-Europa² i 2030 ser ut til å bli Frankrike (10,3 %), Belgia (10,2 %) og Sverige (9,9 %). Norge klokker inn på en tiendeplass, med en andel muslimer under andelen for regionen som helhet (7,1 %).

Noen generelle fakta om fruktbarhet er også på sin plass:

• Hvis du har lest på nettet at franske muslimers fertilitet er på 8,1, har du blitt lurt. Det virkelige tallet er 2,6.
• Befolkningsveksten blant ikke-muslimer i Europa er allerede svakt negativ, og dette vil forsterkes frem til 2030. Dette er et virkelig, demografisk problem: Andelen som skal forsørges (pensjonister) øker sammenligna med andelen som skal forsørge dem (folk i arbeidsfør alder). Større fruktbarhet blant muslimer er derfor en godssend for alle som er opptatt av den økonomiske framtida vår.

Konklusjonen er overtydelig:

Selv om man skulle akseptere premisset om at «muslimene» er en enhetlig gruppe med en felles plan om å «ta over», viser de beste tilgjengelige analysene og data at dette ikke er i ferd med å lykkes.

Videre er det selvsagt viktig å påpeke at muslimene ikke er en enhetlig gruppe og ikke har noen plan om å ta over.