I dag står flaggstangen påkledd

«I dag står flaggstangen naken», skrev Nordahl Grieg i diktet 17. mai 1940. Flaggstanga på Eidsvoll er, med god grunn, en av de mest folkekjære bildene på den tyske okkupasjonen av Norge.

I dag, i vårt borettslag i Oslo, står flaggstanga påkledd og innsvøpt, som om flagget omfavner flaggstanga for å etterligne måten folket har omfavnet hverandre den siste uka. Selv vinden respekterer sorgen, og river ikke i flagget, tvinger det ikke til å blafre.

Det kommer en tid når flagget igjen skal blafre, og under flagget skal alle fanene igjen heves til vennlig kappestrid gjennom ord. Men ikke i dag. Nettopp i denne time, vet vi hva frihet er. Det er blant annet friheten til å respektere sorgen i fellesskap.

Verre en brennende byer er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør på bjerker og jord og sne.
Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer, og kan ikke glemme dem.

Om noe har blitt klarere av den siste uken, er det at de andre drømmene aldri har stått sterkere.