Skyting med skylapp i eksotiske land

Da bin Laden ble drept, var det psykologiske landskapet klargjort for amerikansk tilbaketrekking. Det er et utbombet og utpint land amerikanerne nå gradvis overlater til seg selv. Den siste rapporten fra International Crisis Group om Afghanistan kom i går, og trekker frem følgende høydepunkter:

• Opprøret har spredd seg langt ut over sin opprinnelige base i sørøst.
• Taliban rekrutterer ut over sin tradisjonelle tilhørighet hos pasjtunere, og rykker frem som makt gjennom å dekke over for de åpenbare manglene i det afghansk samfunnet ute i provinsene.
• Korrupte representanter for myndighetene samarbeider med opprørerne og sørger for at sikkerhetssituasjonen også i Kabul og omkringliggende områder eroderer.

Og videre konkluderer ICG med at det er ingenting som i dag tyder på at Karzai-regjeringen vil være i stand til å holde på makta etter at amerikanernes uttrekking fullføres i 2014.

Samtidig har Karzai lagt seg på en meget lite forsonlig linje overfor politiske motstandere. Han har avsatt en rekke parlamentsmedlemmer fra opposisjonens rekker, og det er lite som ligner den landsfaderskikkelsen vesten håpet på.

Status etter ti år krig er altså at en talibansk maktovertagelse er det mest sannsynlige utfallet når krigen ender. Så, burde vi ikke stå i Afghanistan? Doble våre bidrag – dekke opp for amerikanerne? Vel, det spørs om det er sivile liv eller abstrakte ideer vi ønsker å beskytte.

I løpet av disse ti årene har den nette sum av 2500 vestlige og 9000 afghanske soldater dødd, noe som likevel forblir en parantes sammenligna med de 20-30 000 opprørerne og 14-34 000 sivile som har måttet bøte med sine liv. Og da har vi bare regna de som har dødd i stridshandlinger. Mange fler har dødd og fått kortere liv på grunn av den humanitære situasjonen. Til sammen snakker vi trolig godt over 100 000 mennesker.¹ For å mest sannsynlig returnere til status quo.

Vel var det gamle talibanstyret i Afghanistan ille, men selv under borgerkrigen i 1996-2001 var de ikke i nærheten av å drepe 10 000 mennesker i året. Men de prøvde. De massakrerte landsbybeboere og kom sannsynligvis opp i noen få tusen i 2001. I 2014 får vi kanskje muligheten til å se om de gjenopptar den aktiviteten, eller om det var noe som var forbeholdt krigen mot nordalliansen.

Jeg tror ikke vestlige ledere som valgte å gå inn i Afghanistan gjorde det av ond vilje. Det er liten tvil om at Afghanistan var et land på randen av sammenbrudd i 2001. Men atter en gang viser det seg at krig er ikke bare et dårlig alternativ; det er det dårligste alternativet. Det er ikke hippieaktige peace & love-tanker som er min begrunnelse for å være dypt skeptisk til intervensjon som virkemiddel, det er harde realiteter. Det funker ikke. Det er de «realistiske» krigspolitikerne som har skylappene på.