Misbruk av meningsmålinger... igjen

Aftenpostens artikkel om karakterer får stå som en foreløpig versting i mistolking av data fra meningsmålinger.

Ingressen sier:

Et stort flertall av befolkningen er enig at elever i 7. klasse bør få karakterer i matematikk, norsk og engelsk, viser en meningsmåling.

I teksten fremgår det at dette er tolket ut fra følgende spørsmål:

61 prosent støtter forslaget om at 7.-klassingene bør få en så presis evaluering som mulig i de tre basisfagene året før de begynner på ungdomsskolen.

Er det mulig? Når vi som faktisk jobber med denne sektoren snakker om presis evaluering, er det utfyllende, grundige og helhetlige vurderinger uten karakterer vi snakker om. Å tolke «presis evaluering» som «karakterer» er helt bak mål.

Men hele spørsmålet er ikke oppgitt. Vi får likevel, gjennom å lese mellom linjene, tilgang til hva som faktisk er spurt:

65 prosent av de spurte mennene sa seg enig i utsagnet «Det er tatt til orde for at det bør innføres karakterer i basisfagene norsk, matematikk og engelsk», mens 58 prosent av kvinnene svarte at de var enige i forslaget.

65 prosent er enige i et utsagn uten meningsinnhold?

Nei, det som har skjedd her er at meningsmålingsbyrået har stilt et ledende spørsmål. Sannsynligvis noe slikt som at «Det er tatt til orde for at det bør innføres karakterer i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. De som argumenterer for har sagt at dette er for å gi 7. klassingene en så presis evaluering som mulig. Støtter du dette forslaget?»

Man får svar som man spør. Hadde man spurt om «elever i barneskolen bør få karakterer i norsk, matematikk og engelsk» hadde svaret vært stikk motsatt, det skal jeg love dere.