God dag, stortingsmann! Økseskaft.

Stortinget, i går. Snorre Valen har ordet, i en replikk til saksordfører Ingjerd Schou fra Høyre:

Hvorfor nevner ikke saksordføreren med ett ord alle de unntakene fra kravet om fire års strafferamme som Høyre har gått inn for, herunder straffeloven §§ 90 og 91a, noe som vil være en direkte trussel mot journalisters kildevern når de jobber med å avdekke kritikkverdige forhold ved statsmakten?

Svaret:

Høyres utgangspunkt har hele tiden vært at vi har sett det slik at dagens regelverk og dagens lovgivning verken er god for virkemidlene som politiet trenger, eller for personvernet. Jeg er nok mer overrasket over at ikke representanten ser det samme. Vårt utgangspunkt har vært å gå inn i forhandlingene, rett og slett fordi dagens lovgivning trenger å bli styrket. Vi har også invitert representantens eget parti til å være med på en betydelig styrking av personvernet og i tillegg sikre virkemidlene for politiet. Domstolskontrollen er ny. Lagringsplikten, hvor vi har gått inn for en avtale om 6 måneder, er én måned lenger enn det flere av aktørene i dag praktiserer, og det er også aktører som ikke lagrer i det hele tatt. Jeg ser at den avtalen vi nå har lagt fram, er en betydelig styrking på en rekke områder, også for journalister og andre som jobber i redaksjonen.

Ding! Ned for telling. Ny runde. Fight!

Jeg fikk ikke svar fra saksordføreren, så jeg har tenkt å prøve med Arbeiderpartiet. Det gjelder de tallrike unntakene fra kravet om fire års strafferamme for å få utlevert trafikkdata. Dette vil gjøre det mulig å kartlegge journalisters kildenettverk om de skulle være så frekke å avdekke hemmelige og kritikkverdige forhold i statsforvaltningen. Nå er sikkert representanten Bjørnflaten fristet til å vise til avtalen som er gjort vedrørende romavlytting av redaksjoner. Det er irrelevant her. Jeg har et helt konkret spørsmål som gjelder straffeloven §§ 90 og 91: Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare fri adgang til journalisters trafikkdata om de avdekker hemmelige og kritikkverdige forhold i staten, noe som må sies å være en ganske viktig del av journalisters virke?

Denne gang: Anne Marit Bjørnflaten, Arbeiderpartiet.

Aller først vil jeg presisere at i tillegg til at vi nå innfører strenge strafferammekrav med tanke på i hvilke type saker man kan utlevere trafikkdata, innfører vi også noen andre begrensninger. Vi sier at det skal være nødvendig, og vi sier at det skal forholdsmessig. På alle måter skjerper vi betydelig personvernet knyttet til utlevering av trafikkdata i forhold til situasjonen som er i dag. Det har også vært viktig for både Arbeiderpartiet og Høyre å følge opp de sterke signalene som vi fikk fra presseorganisasjonene. Derfor er jeg veldig glad for at vi har fått dette punktet på plass i avtalen.

Så har jeg lyst til å minne representanten Valen om én ting. I dag finnes ingen av disse begrensningene. I dag har vi ikke domstolskontroll. I dag er det ikke krav til strafferamme. I dag kan trafikkdata utleveres til politi og påtalemyndighet uten at det egentlig ligger noen særlige begrensninger til grunn. Så det er ikke tvil om at det forslaget som blir vedtatt i dag, fører til en kraftig styrking av personvernet, også når det gjelder journalisters arbeidssituasjon.

Det lar seg tydeligvis ikke gjøre å få svar. Arbeiderpartiet og Høyre inntok posisjonen at de omtrent var presset til å vedta noe, og at det får være grenser for hvor mye vi skal legge inn begrensninger for politiet. Sånn er det å være flertall på Stortinget. Man kan ikke bare vedta de lovene man mener er optimale. Man må visst, som en tragisk, gresk karakter, ta til takke med små forbedringer.

Og innføre tvungen lagring, da. Men det snakker vi ikke så høyt om.