Som støpt

Israels okkupasjon av Gaza-stripen kan igjen komme til å eskalere i retning av fullblods krig. I en velinformert og veloverveid briefing publisert i går av International Crisis Group tegnes det et dystert bilde av at både israelske myndigheter og Hamas i økende grad har interesse av en eskalering.¹

I løpet av forrige uke døde et titalls sivile, deriblant tre barn i Gaza da IDF valgte en svært lite kirurgisk metode: sprenggranater inn i boligfelt. Granaten drepte en hel familie på fem. Dette, som IDF karakteriserer som et arbeidsuhell, er et spøkelsesaktig speilbilde av den grusomme henrettelsen av en israelsk settlerfamilie på fem én uke tidligere.

Som ICG påpeker: sivile liv er selvsagt viktige i seg selv, men de er også helt avgjørende politisk. Eskaleringen begynner og slutter med drap på sivile. Det virker tilnærmet umulig for både Israel og Hamas å la være å gjengjelde slike sivile tap i mindre trefninger. Drap på sivile starter spiralen, og vi vet hvor den ender: En ny runde «sterkeste vinner».

I kveld viste NRK2 «Gazas tårer», Vibeke Løkkebergs fotodokument fra Støpt bly. Selve rammefortellingen i Gazas tårer er passende å peke på her. I filmens begynnelse møter vi noen barn i ulike aldre, der de snakker om sine fremtidsplaner. Advokater, leger. Så får vi den rene, ukommenterte videodokumentaren der deres familier, hus, håp og tro på verden blir knust. For hver eneste lille drøm som på denne måten destrueres, kommer en mulig løsning og nedtrapping av konflikten lengre unna.

Pragmatisk er vern av sivile viktigere enn noe annet i Gaza og Israel. Skal man klare det, må man ha en våpenhvile. Skal man ha en våpenhvile, må man gi noe til Hamas – hvis ikke bukker de under for mer radikale utfordrere. For, som ICG skriver:

Gaza continues to suffer the effects of an access regime that is best defined as neither siege nor blockade, but rather as an assault on a normal, dignified existence and an engine of impoverishment, social isolation and political disaffection.

Du kan ikke gjøre en avtale av noen substans eller varighet med noen som er fratatt sin verdighet, fattiggjort, isolert og fremmedgjorte. Israels strategi kan med andre ord ikke lede noen våpenhvile. Den leder bare til mer vold. Da må Vibeke Løkkeberg lage flere filmer med toåringer som er skutt på kloss hold, fireåringer uten hode og tiårige familieoverhoder som unnskylder Gud for at de måtte tråkke på døde mennesker for å flykte fra soldater – soldater på jakt etter opprørere.

Selv om vi legger moral og etikk til side: Israels strategi er også fåfengt når den omdefinerer tiåringer til opprørere. Gazas barn er jo den fremtiden som man i offisiell politikk skal slutte fred med, men hvis de er mål for våpnene og blokadene, kan ingen slik fred komme. Det er ikke bare en forferdelig, kriminell handling å ramme sivile, det er også direkte kontraproduktivt.