Forbanna omtanke

Kristin Halvorsen markerte en ny æra for SVs asylpolitikk i gårdagens åpningstale. Hun ville at partiet skulle slutte å fremstå som naivt, og heller «vise frem helheten» i integreringspolitikken. Å «vise frem helheten» er kodespråk; det betyr at hun skal markere tydeligere at ikke alle kan få bli. Hun argumenterte for at dette ville gjøre det lettere for de tillitsvalgte der ute i landet, som nå skulle slippe å bli stemplet som naive.

Dette talepunktet stod ikke i manus, og landsmøtet møtte det med rungende taushet. Halvorsen har teft for slike signaler, og lagde en tolkning selv: «Ja, den trenger dere litt tid å tygge på, skjønner jeg.» Spørsmålet er om de spytter ut eller svelger etter endt tygging.

Vi fikk en indikasjon senere samme kveld. SVs ordførerkandidat i Oslo, Marianne Borgen, banker løs på den elendige og stemoderlige behandlingen av asylbarn i Norge. Applausen etterpå er rungende. Kontrasten er slående, for å si det mildt.

Marianne Borgen er en personifisering av SVs sjel. Hun viser hensyn og omtanke for utsatte grupper, og kombinerer denne omtanken med å bli forbanna. I SVs form har sosialisme blitt til nettopp dette: forbanna omtanke.

Kristin Halvorsen har naturligvis rett i at SV, når de med sine forbannede omtanke feller tårer over asylbarn, blir oppfattet som naive og grenseløse. Det er naturligvis ergerlig at ikke mer enn 8-9 % av Norges befolkning mener at behandlingen av de svakeste blant oss er viktig nok til å stemme på SV (eller Venstre eller Rødt). Men det er veldig vanskelig å se at SV skulle ha mer å tjene på å gå bort fra denne politikken.

Erfaringene fra den svenske rødgrønne koalisjonen, eller skal vi si kollisjonen, var at partiene tapte både individuelt og samlet på den. De lagde felles valgkamp ut fra et veldig lite felles multiplum. Dermed oppstod det, som Vänsterns Lars Ohly fortalte SVs landsmøte i går, en situasjon der til og med Vänstern konkurrerte om skattekutt. Men venstresida kan ikke vinne et race om skattekutt. Man kan bare vinne et race om velferd.

Skal en rødgrønn koalisjon lykkes videre, må de samle stemmene fra alle de som kunne tenke seg å stemme på venstresida. Men i tillegg til dette må de mobilisere nye velgere til å stemme og nye tillitsvalgte til å gjøre en innsats. Da må de rødgrønne vise frem alle mulige fasetter av venstresida. Nærsynt, selvopptatt arbeids- og inntektssosialisme tar sosialdemokratene seg av. SVs nisje er vidsynt, omtenksom og forbanna sosialisme. Da må ikke Kristin Halvorsens linje få gjennomslag.