Belæring fra klassens bølle

Dagens høring om Datalagringsdirektivet ble som forventet en ganske selsom affære. Tilhengerne, representert ved Politiets Fellesforbunds Arne Johannessen, PSTs Janne Kristiansen og riksadvokat Tor Axel Busch, var opptatt av å presisere at de ikke ønsket å belære komiteen. Deretter belærte de komiteen. «Nytteverdien kan ikke trekkes i tvil», sa Busch.

De plasserte seg dermed solid på siden av debatten. Diskusjon om politimetoder er alltid et spørsmål om virkemidlenes nytte vurdert opp mot hvor inngripende de er. Å belære komiteen om nytteeffekten er derfor en pussig retorikk.

Men spesielt ille ble det når den samme Busch i en bisetning nevner at det har blitt reist noen sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til dette. «Men det er et problem jeg regner med vil finne sin løsning», kontrer han – og det var det. Alle sakens pragmatiske motforestillinger nevnt og glemt i løpet av tre sekunder, med en obskur henvisning til at noen vil løse «problemet».

«Problemet» er i dette tilfellet av en med nødvendighet uløselig karakter. Problemet er nemlig at lagrede data som noen har innsyn i, selv om det bare er politiet som skal få se og selv om det bare er etter diverse kontroller, alltid kan leses av andre. Dette er ikke et teknisk spørsmål om kryptering eller lagringsmetode – det er et problem som dreier seg om mennesker og vurderinger. Å tro at menneskelige feil og svakheter er et problem som vil «finne sin løsning» er grenseløst naivt.

Det er ingen grunn til å stole på politiets vurderingsevner eller systemer for å bevare personvernet i et slikt system.

• I Norge har Lund-kommisjonen vist at politiet gjennom tiår misbrukte sine fullmakter til å nitid kartlegge informasjon om politiske motstandere av Partiet, og at politiet villig vekk delte denne informasjonen med andre: potensielle arbeidsgivere, amerikanske myndigheter, Arbeiderpartiet.
• Ambassadespionasjesaken viser at norske offiserer i overvåkingstjenesten har tatt med seg opplysninger fra jobben i etterretningen til jobben for amerikanerne. Saken viste også at PST lot storstilt overvåking i eller forbi lovens grenseland skje, uten at de hadde oversikt eller utøvde noen form for kontroll med aktiviteten.
• Avsløringene av Se og Hørs arbeidsmetoder har vist at politiet er storstilt leverandør av opplysninger om kjendiser til den kulørte ukepressen. Det er vanskelig å tro på at dette skjer uten noen bestikkelser, men selv om så skulle være viser det med all mulig tydelighet at det ikke er noen som helst grunn til å stole på at politiet holder tett om opplysninger som har tilfalt dem.
• Svenske Wikileaks-avsløringer viser at svenske myndigheter delte opplysninger om såkalt terrormistenkte med amerikansk etterretning, etter en hemmelig «forståelse» om at dette var i orden. En avtale om slik deling av opplysninger ville ikke kunne passere Riksdagen, slo statsråden fast, og ba derfor om at de skulle gjennomføre aktiviteten uten noen slik avtale. Selv om dette er Sverige, er det veldig liten grunn til å tro at norsk politi og påtalemyndighet har vært særlig mye mer skeptisk til USAs ønsker enn svenskene – snarere tvert i mot, skal vi tro biografiene.

Utvidede fullmakter betyr mer tillit. Og det er altså den gjengen som står bak dette som ber om mer tillit.

La oss nå tenke oss at en kjendis eller politiker ble anmeldt for, la oss si, voldtekt. Etter en grundig etterforskning, der blant annet trafikkdata blir innhentet, frafalles anmeldelsen – anmelderen løy, rett og slett. Nå sitter politiet på trafikkdataene til denne personen. Basert på erfaringene vi har med politiet, er det all grunn til å tro at de vil selge eller gi videre denne informasjonen til utenlandske etterretningstjenester eller til Se og Hør.

Dette problemet kan umulig «finne sin løsning». Da er det bedre at politiet finner andre løsninger enn DLD for å gjøre jobben sin. For eksempel slik de skryter av å ha gjort i NOKAS-saken. Der ble Toska tatt på grunn av digitale spor – ikke lagrede trafikkopplysninger, men live overvåking av utgående e-posttrafikk fra en internettkafé i Spania. Slikt er godt politiarbeid.