Valg av målskive

Frokost med fireåringen og ettåringen i morges. Radioen står på; om det er én sending av Politisk kvarter man skal få med seg, er det denne. Etterpå er det Dagsnytt, mens jeg pusser tenner. Da jeg kommer tilbake til kjøkkenet, sier fireåringen.

«Pappa, noen ble arrestert i går kveld.»

«Eh..ja.. det vet jeg.»

«Skal de drepe henne? For det var noen slemminger som arresterte og drepte Jesus.»

Og omtrent sånn føles det å se den norske staten på nært hold. Med Pilatisk pragmatisk arroganse settes vurderinger av hva som er rett og anstendig til side, og erstattes av vurderinger av hva som er populært. Pontius Pilatus lot folk flest stemme over hvem som skulle frigis. I Norge lar vi innholdet i begrepet «asyl» påvirkes av et folkelig ønske om å «kaste ut svartingene», som disse sjarmerende ungdommene fra Tønsberg formulerer det.

For en historieløs absurditet det er å høre Arbeiderpartiets statssekretær si på radio at Maria må sendes ut av respekt for asylinstituttet. Maria må arresteres i Nansenåret, på Nansenskolen, selv om hun ikke har gjort annet galt enn å følge sine foreldre til Norge, av respekt for det instituttet Nansen bygde opp? Du tar feil. Det er ikke asylinstituttet du har respekt for. Det er meningsmålingene. Skaff deg en ryggrad og et moralsk kompass, mann.

Jeg registrerer at saken er i ferd med å spinnes av the usual suspects. Det er derfor på sin plass å komme med noen oppklaringer.

Vi kritiserer ikke politiet for å utføre oppgavene sine.

Det er ikke Politiets Utlendingsenhet som er problemet her, det er regelverket de er satt til å forvalte. Dette skyldes ikke macho politifolk som liker å kaste ut innvandrere, men macho politikere som liker å kaste ut innvandrere fordi de da kan sanke stemmer hos folk som har stemmerett.

Selv om det er pussig at politiet har tid til å prioritere dette, og at selve arrestasjonen var noe av en maktdemonstrasjon, er ikke dette poenget. De stakkars politifolkene skal slippe å ta ansvaret når sjefene deres over lang tid har bedt dem om å gjøre mer av det. Jeg ser på dere, Stortinget.

Det er minst fire særskilte forhold ved Marias søknad som gjør at hun burde fått bli.

i) Hun har lang botid i Norge og særskilt tilknytning til landet, i en viktig og stor del av livet – faktisk hele sitt voksne liv. ii) Hun har ikke begått kriminelle handlinger. iii) Hun har vilje og evne til å forsørge seg selv og bidra til det norske samfunnet i stor grad. iv) Hun har ikke gått under jorda eller gjort seg utilgjengelig for myndighetene, men snarere tvert imot vært en offentlig person hele veien.

Det er derfor ikke snakk om at et annet regelverk, som ville latt Maria få bli, ville være et regelverk som belønnet folk som stikker seg unna. Marias sak er hjerteskjærende fordi regelverket demonstrerer sin totale mangel på humanitet og menneskelige hensyn. Det har vært den norske regjeringens politikk. Gjennom en lang rekke endringer i regelverket og praksisen har man ønsket å ta bort alle former for skjønnsmessig hensynstagen til filleting som mennesker. I stedet har man innført en mulighet for at utlendingsmyndighetene kan ta skjønnsmessig hensyn til «innvandringspolitikk».

Selvsagt finnes det flere saker som Marias som nok har fått mindre oppmerksomhet, men det gjør ikke regelverket noe mer akseptabelt, snarere tvert i mot. La oss gjerne få en strøm av arbeids- og oppholdstillatelser til lovlydige mennesker med lang botid og stor vilje og evne til å bidra til samfunnet.

Rettssikkerhet i fare.

Marias sak er også et spørsmål om rettssikkerhet. Marias søknad er ikke behandlet individuelt, hevder advokaten hennes. Kombinasjonen av to regelverksendringer gjør at mennesker som Maria er i ferd med å miste sin rettssikkerhet i Norge. Den ene endringen er tilstrammingen i asylpolitikken, som blant annet har medført den famøse formuleringen om at myndighetene skal ta hensyn til «innvandringspolitiske hensyn» – les: hvor mange populistiske poenger Frp ville tjene på dersom vedtaket ble et annet. Den andre endringen er nyere, og er en tilstramming i utsendingsregelverket. For personer med mindre ressurser og kontakter enn Maria, betyr dette regelverket at utsendelsen blir effektuert før mulighetene for prøving av saken er uttømt.

Yay Nansen, liksom.

Og hva svarte jeg fireåringen? Jeg svarte at vi skal i demonstrasjonstog klokka fem i dag, og at hun får være med.