Slik lykkes du som blogger

Dagen i dag har bragt en debatt om unge jenter som blogger, og den sårbare situasjonen de raskt kan havne opp i. Jeg registrerer at enkelte har begynt å stille spørsmål ved de etablerte sannhetene om blogging. Derfor skal jeg gå helt ut av mitt vanlige format, og gi dere noen gode råd om hvordan man lykkes som blogger. Målestokken er meg selv. For alle vil jo være som meg, antar jeg.

Utlevere

Ikke utlever deg selv. Det er mange som mener at utlevering er snarveien til suksess i bloggosfæren. Ved å bevisst røpe ting om deg selv kan du tiltrekke deg to stabile lesere som kommenterer og bidrar, og samtidig to tusen kikkere som veksler mellom nettleserfanen med bloggen din og fanen der de søker etter ligningstallene dine, bilder av deg naken og lager falske videoer der du er kledd ut som Hitler. Enkelte mener dette er «suksess». Jeg mener det er en misforståelse. Folk i gapestokk ble også studert, mange kom og så på, og mange kommenterte. De hadde langt bedre besøkstall enn folk som holdt foredrag eller bare proklamerte dikt. Men de hadde ikke «lyktes».

OK, den regelen var litt for streng. Vi endrer den. Ny utgave: Ikke utlever deg selv hvis du ikke har lyst. Det er klart, hvis du faktisk har tenkt å bruke utleveringen til noe strategisk i ditt eget liv, á la Esquils forsøk på å håndtere og forstå ME eller Virrvarrs rasjonalisering og sortering av erfaringene fra psykisk helsevern, så kjør på. Poenget er at du aldri, aldri skal tenke dette: «Nå må jeg finne på noe nytt å utlevere, slik at bloggen skal få flere besøkere». Derimot er det lov å tenke dettte: \"Å, dette problemet jeg har, det kunne jeg kanskje løse ved å kommunisere med folk gjennom bloggen.

Lær deg noe.

Internett er offentlig. Offentlig er pinlig, når you’re doing it wrong. Og her mener jeg ikke at det er greit eller kult å være slem med tiåringer – det er bare ikke mulig å ta opp kampen mot alle mobbere på nettet. Derfor: bruk bloggen til å skrive om noe du kan noe om. Finn din nisje. Lær deg noe. Les en bok om det. Se hva andre skriver om det. Når alt kommer til alt, er det dette folk faktisk vil ha: bloggere og kommentatorer som skriver om deres interesser, på en måte som er smartere enn det folk har tenkt på selv.

Det betyr ikke at alle blogger trenger å bli som min egen eller andre politikknerdblogger, der researchen på en bloggpost kan utgjøre fire hundre sider sakprosa fordelt på tjue forskningsrapporter. Du kan godt skrive om den nyeste Twilightboka eller kvaliteten på de nye melkekartongene. Bare sørg for at du kan litt om det først.

Det er viktig å nevne at jeg ikke heller mener at bare professorer skal ha talerett. Du trenger ikke kunne alt om en sak, bare noe om den. Det vrir fokus vekk fra deg og over på saken. Hvis noen er uenig med deg, er det egentlig bare bra for bloggen. Du får lenker og mulighet til å lære noe nytt.

Selg innhold, ikke deg selv.

Ikke videoblogg, med mindre det er en veldig god grunn til at det du skal si egner seg bedre muntlig enn skriftlig. Når du likevel videoblogger, husk på at du da selger 90 % ditt eget utseende, kroppsspråk, rommet du sitter i, klærne du har på deg og sminken, og bare 10 % budskap. Det nevnte utseende, kroppsspråk etc. blir deretter vurdert av den aller kjipeste gjengen uangripelige, anonyme kritikere du kan tenke deg.

Som en ekstra bonus er det mye mer innhold å ta av enn det er av deg selv. Deg selv har du bare én av. Det kan selvsagt hende du er veldig spennende, veldig pen eller veldig et-eller-annet, men mest sannsynlig (og her har jeg statistikk i ryggen) er du det ikke. Det er derfor langt mer sannsynlig å lykkes med godt nisjeinnhold enn å lykkes med å være et eksepsjonelt nisjemenneske.

Ha tålmodighet eller ha det gøy.

Å få en blogg som leses krever mye arbeid. Dette arbeidet kan du enten gjøre fordi du har sinnsykt lyst å ha en blogg som leses. Da krever det mye tålmodighet. Alternativt kan du bare ha det gøy mens du skriver. Da blir lykkes-biten en bonus.

Sånn. Da er det bare å sette i gang, barn.