Mikro makro blues

I 2007 skrev jeg blogginnlegget Forskning og følelser, som går i dybden for å forstå Preben Z. Møllers skriblerier i sosiologimasteroppgaven. Innlegget har den dag i dag verdensrekorden i antall lenkinger fra Avil. På den kommenterte Drusilla:

Den mikro-makro-leksa har jeg og flere med meg (flott høytlesingsmaterial) ledd godt av flere ganger i dag. Jeg tror også den kunne egnet seg som sang – med litt snappy bakgrunnskoring: Mikro! Makro! Fantastisk.

Jeg er kanskje litt treg på å oppfylle ønskelåter, men her, tre og et halvt år etter, kommer låten. I present you: Mikro makro blues. Låten tok akkurat en lunsjpause å lage.

Her er teksten – et direkte sitat fra Møllers oppgave:

Kanskje noen av disse karrieremennene (hvis vi tenker makro) er sjefene til andre av disse ressursterke kvinnene som ønsket å bryte ut som gründer. Og siden (hvis vi tenker mikro) han forsørger henne mens hun sakte men sikkert bygger opp sin bedrift, stein for stein, gjør den samme mannsdominansen (hvis vi tenker makro) både at hun (hvis vi tenker mikro) ønsker å starte selv, og at det blir økonomisk mulig for henne. Hvis man da i tillegg tenker tanken (altså mikro) at disse kvinnene er i stand til å forme disse mennene i noen grad gjennom å belønne dem ved sitt valg av dem som partner, vikles et spindelvev man fort mister oversikten over. Rasjonelt blir det ikke for mannen (hvis vi tenker makro) å frasi seg dominans på arbeidsplassen hvis det betyr at han (hvis vi tenker mikro) mister sin kone.