Sortevik og svartsyn

Indregard.no skal skrive kritikk av politikk med stikk av komikk. Men i denne saken klarer jeg ikke å stikke med komikk. Her er kritikk av politikk med stikk av gravalvor.

Stortingsrepresentant Arne Sorteviks innlegg om Cancun bekrefter hans posisjon som det mest useriøse klimaelementet i Fremskrittspartiet – noe som ikke sier lite. Innlegget er stappfullt av idioti, men dette overgår alt:

Jordens gjennomsnittstemperatur har gått nedover i mange år.

Vi kan se på et tusenår:

Eller vi kan se på de siste hundreogtretti år:

Vi kan også sammenligne femtitallet og totusentallet (her viser rødt et varmere gjennomsnitt i 2000-2009 enn i 1950-1959):

Eller man kan gjøre som Arne Sortevik, stortingsrepresentant, og kikke på termometeret i vinduet og konkludere med at «globale klimaendringer er løgn».

Saken er at de virkelige dataene er kjempetilgjengelige. De er så lette å finne at det er pinlig. De er så mye publisert og så mye omtalt at selv Sortevik må ha sett dem. Så hvorfor lyve, mot bedre vitende?

Svaret er at Sortevik er valgt ut til å via bakveier fronte den uansvarlige delen av Fremskrittspartiets klimapolitikk. Denne politikken skal aldri i Dagsnytt Atten, i partiprogrammet eller være teksten i representantforslag. Det er det Ketil Solvik-Olsen som står for. Sortevik skal bare sope med seg de velgerne som, uten å se på bevis, har bestemt seg for at de derre klimagreiene, det er bare noe løgngreier som politikerne i Oslo har bestemt for å ta fra meg terrassevarmeren.

Derfor er også Sorteviks strategi, til tross for et tilsynelatende stort klimaengasjement, begrenset til å sende ut så mange leserinnlegg han kan. Det er ikke noen debatt, diskusjon eller relasjon til de faktiske klimadrøftingene. Det er ren velgerfisking, i politikkens bruneste farvann.

Å piske opp dette velgersegmentet mot bedre vitende er så uansvarlig og så hinsides uetisk at jeg knapt har ord. Det vil koste mange, mange liv dersom dette bidrar til å utsette karbonnøytralitet med fem år. Selvsagt er det tillatt med uenighet, med diskusjon, og med mål- og middelvurderinger. Men det må ta utgangspunkt i de enkleste faktaene vi har tilgjengelig via målinger og forskning, ikke glatt lyve for noen stemmers skyld.