Pants on fire

I dag slår Dagens Næringsliv opp at Senterpartiet fakturerte det såkalte fornybarprosjektet sitt gjennom mellommenn. De offentlige foretakene som betalte var tydeligvis klar over regelverket, og steilet når de skulle betale til et parti. Dermed organiserte Senterpartiet en regelrett hvitvasking: en mellommann fakturerte, og satte pengene inn på partiets konto umiddelbart etterpå.

Av de 40 000 mellommannen fakturerte, ble 29 000 satt inn på partiets konto. Tilfeldigvis akkurat under grensa for innrapportering på 30 000. Det er derfor verken Mjøsen energi eller mellommannen Hertzberg har dukket opp i saken før nå.

Dette styrker historien jeg anså som sannsynlig for en uke siden. Senterpartiet har vært klar over at dette egentlig var partistøtte, det var aldri meningen at dette skulle være et prosjekt som kostet like mye som inntektene, og høyst sannsynlig var prosjektet en dekkoperasjon for å muliggjøre partistøtte via vennlig innstilte styreledere og partifrender i det ganske land.

I seg selv er dette fryktelig alvorlig, fordi det lukter korrupsjon lang vei. For å si det pent kan det umulig ha vært i interessene til Eidsivas og Troms krafts aksjonærer å drive ulovlig finansiering av et bestemt parti. Men den delen av saken er faktisk mest alvorlig for den angjeldende styrer.

For Senterpartiet forblir den mest alvorlige anklagen at de bevisst har løyet om prosjektet fra den dagen det ble kjent. Og jeg spør meg selv igjen: hvordan kunne de tro at de kunne holde dette skjult over tid – når alle involverte parter er offentlig eide selskaper? Dette er ikke bare regulært kriminelt, det er også kriminelt inkompetent mediehåndtering.

Andre bloggere om temaet:

• Magne Lerø er enig med meg.