Hva #cablegate ikke sier
La oss si du var en syrisk toppdiplomat, og hadde møter med amerikansk diplomati. Du vet at det offisielle budskapet ditt er upopulært hos amerikanerne. Hvordan ville du fremstille deg selv for å få gjennomslag? Jeg ville ha fremstilt meg selv som om jeg privat var ganske enig med amerikanerne, og hadde forsøkt å få mitt statsoverhode til å se lyset. Hvis USA bare kan gi et par kjøttbein til, så skal jeg nok få han med meg…
La oss si at du er en sørkoreansk diplomat. Du vil fortsatt sikre deg at USA vil agere invasjonsforsvar dersom nordkoreanerne krysser grensa. Du vet også at Kina, i sine møter med USA, er veldig formelle og tviholder på at Nord-Korea er kun i deres inflytelsessfære. Hva sier du da? Jo, du sier at dine «sikre kilder i Kina» vet at Kina egentlig er dritt lei Nord-Korea og forsøker, bak sceneteppet, å overtale nordkoreanerne til å legge ned våpnene. Hvis bare USA viser litt mer muskler, så gir det også gode argumenter til kinesernes bakromshandler…
I dag går Dagbladet i fella. De «avslører» at Kina er drittlei Nord-Korea, basert på en cable der kilden er sørkoreansk diplomati. Men diplomatiske meldinger må ikke forstås som sannheter. Det at de foregår i hemmelighet og fortrolighet, visker ikke ut det faktum at alle parter har strategiske mål. Det folk sier i hemmelige møter med amerikansk diplomati, er ikke noe mer et uttrykk for deres «egentlige» tanker og mål enn det de sier i offentlighet.
Et eksempel til: i en melding fra den turbulente tiden etter Iran-valget i 2009 rapporteres det fra et møte med en iransk informant i det diplomatiske miljøet. Han eller hun opplyser at Mousavi vant valget med mer enn 65 % av stemmene, og at Ahmadinejad i høyden fikk 5 %. Han kan også opplyse at «alle han møtte» på en stor diplomati-fest stemte Mousavi. Han sier at de samme «alle» er veldig frustrerte over at USA og Vesten ikke har lagt mer trykk på Ahmadinejad og at de aldri burde anerkjent valgresultatet.
Kanskje har han rett, men informasjonen er null verd. At en Mousavi-tilhenger forsøker å få USA til å få Mousavi inn i presidentstolen er ingen overraskelse, og han har strengt tatt ingen insentiver til å snakke sant.
Wikileaks-avsløringene kan brukes til å forstå hvordan amerikansk diplomati og etterretning vurderer hendelser og informasjonsflyten, men den eksterne informasjonen er ikke mer sann fordi den står i en cable.
Matt Yglesias tenker det samme som meg, ser jeg.
PS: Når alt dette er sagt: Det er selvsagt sannsynlig at Kina tenker omtrent sånn om Nord-Korea, og det er slett ingen umulighet at Mousavi vant valget. Poenget er bare at #cablegate bringer oss verken nærmere eller lenger unna å vite om dette er sant.