Forholdsvis dårlig språk
Jobben min gjør at jeg må lese mange offentlige dokumenter. Rapporter fra ulike forskningsinstitutter, stortingsmeldinger, regelverk og rundskriv er sjangre som tydeligvis ikke oppfordrer til god språkføring. Men analysen av Elevundersøkelsen 2010, ført i pennen av Oxford Research, slår alle rekorder.
Og bare for å ha sagt det: Jeg har også skrevet min andel slike dokumenter. Jeg vet hvor vanskelig det er å korrekturlese en slik ørken av trøttende avsnitt. Derfor er jeg ganske lite nøye på språket på side 435. Men oppsummeringen på side 11-13 – den har du faktisk tid å lese gjennom. Det er også verd å notere seg at denne analysen er en av de mest leste dokumentene direktoratet publiserer gjennom et år.
Følgende blomster er plukket fra Oxfords oppsummering:
Elevene i utvalget føler de har lavest grad av medbestemmelse når det gjelder å være med å lage arbeidsplaner, mens de opplever høyest grad av medbestemmelse i forhold til om elevene opplever at lærer oppmuntrer til at de kan være med å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene. [min utheving]
Superlativ + «i forhold til» er rett og slett en språklig umulighet. Hvis noe skal være i forhold til noe annet, må det nødvendigvis være komparativ, altså «høyere». Men jeg mistenker at Oxford slett ikke mener «i forhold til», men i stedet mener «på spørsmålet». Likevel, etter å ha gjort denne redigeringen, er setningen en grusomhet. Hvor mange adverbialer er det på rad her? Det må være en eller annen rekord.
I forhold til endringer over tid, ser vi, mellom 2007- 2010, ingen signifikante endringer på noen av de obligatoriske indeksene som presenteres i Skoleporten.
At det var? Sammenligna med endringer over tid, ser dere ingen signifikante endringer på noen av indeksene? Dessuten skriver vi ikke «mellom A-B», men «mellom A og B».
Denne setninga er også så enkel å få riktig: «Det var ingen signifikante endringer mellom 2007 og 2010 på noen av de obligatoriske indeksene som presenteres i Skoleporten.»
Når det gjelder obligatoriske spørsmål som ikke presenteres i Skoleporten, finner vi signifikante endringer mellom 2007 og 2010 kun på ett spørsmål: Forstyrrer du andre elever når de arbeider? Her ser vi en signifikant nedgang i hvilken grad elever opplever å forstyrre andre elever. Nedgangen er imidlertid så svak at den ikke vil være observerbar i realiteten.
Rent språklig er det bare én liten endring som skal til: bytt plass på «kun» og «på». Men hvordan kan en signifikant endring ikke være observerbar i realiteten? Hvordan klarte forskerne å observere den da?
Av de elevene som opplever å bli diskriminert 2 eller tre ganger i måneden på grunn av nasjonalitet ser vi, fra 2007 til 2010, en økt tendens til avkrysninger på opplevd diskriminering på opplevd diskriminering på alle typer er
Ja. Avsnittet er sitert riktig. Og ja, det er trykt i oppsummeringen. Av en rapport. Som direktoratet trolig betalte rundt 100 000 kroner for.
Hvis man deler denne gruppen opp fra 8. trinn til Vg1 ser vi at den største andelen elever som opplever å bli diskriminert på grunn av nasjonalitet, ser vi på 10. trinn og lavest på 8. trinn.
Jeg ser og jeg ser. Men jeg skjønner knapt hva de mener.
Og sånn fortsetter det. Trolig. Jeg klarer ikke å motivere meg til å lese denne rapporten etter å ha brukt tjue minutter på å stave meg gjennom oppsummeringa for å i det hele tatt forstå den.
Karakter: 0. Ingen måloppnåelse demonstrert.