Vannlandet

Får man sine nyheter via TV og  de tabloide tabloidenes forsider, er det lett å få inntrykk av at det meste går åt skogen, og resten går det enda verre med. I tillegg er det fort gjort å tenke at i Norge drikker vi mer, er mer ubehøvla, mer kriminelle og faller mer utenfra enn Noen Gang Tidligere.

Dette med drikkinga er jo i vinden nå om dagen, med EUs alkoholreklamedirektiver som bakteppe. Det brukes krigsretorikk fra alle landets partier – utenom Frp. «Vi må kjempe med nebb og klør», sier Arbeiderpartiet. Senterpartiet skal gjøre «alt som står i deres makt». Og slik fortsetter det bortetter.

Det snakkes sågar om veto. EØS-veto! Dette sagnomsuste fabeldyret som Arbeiderpartiet alltid har fortalt oss at ikke kan brukes, selv om det er for å bevare tarifflønn (tjenestedirektivet), distriktene (postdirektivet),  offentlig finansiert helsevesen eller bare nasjonalt sjølstyre. Men nå skal vi bruke det, for å forhindre at TV3 skal få sende reklame for andre øl enn Munkholm?

Da må dette være viktig, tenker jeg. Vi må jo stå på randen at samfunnets sammenbrudd. Får vi alkoholreklame, kommer vel alle og enhver til å rave rundt i gatene, på jakt etter den nyeste typen Tuborg vi har sett på tv etter sist Champions League-kamp. Så hvordan ligger vi egentlig an på alkoholfronten?

Svaret er at vi drikker utrolig lite, og at vi alltid har gjort det.

Vi drikker altså ikke bare mindre enn Storbritannia, Spania, Frankrike og Tyskland, vi drikker i snitt godt under halvparten av det de drikker.

Over tid ser bildet slik ut:

Det som har skjedd gjennom disse 150 årene er at brennevinskonsumpsjonen ble kraftig redusert frem til 2. verdenskrig.  (Merk at grafen er litt uklar på dette punktet: Det er altså den mørk blå linjen som er brennevin). De siste tjue årene har vi sett en forholdsvis stor økning i konsumpsjonen, nesten utelukkende drevet av at vi drikker mer vin enn før.

Alt i alt er det altså veldig liten grunn til å fortvile: vi er et meget edruelig land. Selvsagt kan man argumentere med at dette skyldes at vi har hatt et reklameforbud, men på den andre siden ikke: reklameforbud fantes ikke i 1851. En langt mer sannsynlig årsaksforklaring er at vi har kombinert høye avgifter med dårlig tilgjengelighet.

For all del; ha gjerne et forbud mot reklame. For min del kunne vi gjerne utvide det til et generelt forbud mot reklame. Men det er ikke en sak om liv og død. Jeg ønsker meg politikere som viste et tilsvarende engasjement i viktige saker. Og et EØS-veto som kan brukes i saker med substans.