Carl I. Hagens progressive side

Det er mye underlig i Carl I. Hagens såkalte comeback, selv om jeg foretrekker den typen comeback der aktøren faktisk har lagt opp. Jeg kan ikke huske at han har vært borte fra rampelyset.

Som vanlig med Hagen er det mye å kritisere. Det gjør Jan Arild Snoen på en fremragende måte, og jeg kan ikke annet enn å anbefale hans gjennomgang av Hagens nye debattbok. Men den gjennomsnittlige reaksjonen på Hagens kandidatur i politiske kretser er noe helt annet enn en kritikk av Hagens politikk. Motstanderne til Hagen er mest opptatt av at han ikke skal drive så mye valgkamp, fordi han da ikke kan bli samlende, som en ordfører skal være.

Hvis det er én ting kommunepolitikken bør unngå, så er det å infantilisere velgerne på denne måten. Det er snakk om en ordfører her, ikke en teddybjørn! Vi kan ikke ha en politisk kultur der politiske verv er forbeholdt politikere som ikke mener så mye om politikk. Eller, som Hagen sikkert vil se det, en situasjon der ordførervervet forbeholdes noen som har de riktige meningene.

Jeg er selvsagt enig i at Hagen ikke blir en samlende ordfører. Men det er bra. Å holde seg med ordførere som en slags politikkens galleonsfigurer gjør at valgkampen tvinges til å inneholde et usaklig personvalg om hvem som skal lede bystyrets møter og klippe snorer på museer. Det er så uviktig som man kan få det. Det er til Hagens store fortjeneste at han forkaster denne modellen for ordførervalgkamp.

Ordføreren har litt mer innflytelse enn man kan få inntrykk av. Ordføreren knytter nettverk, møter representanter for mange deler av det sivile samfunn og har i hvert fall anledning til å påvirke selve arbeidsprosessen i bystyret. Infantiliseringen av ordførervalget dekker over også dette faktum: det er ikke likegyldig hvem vi får, bare vi får en samlende ordfører. Hvem som er ordfører har tildels betydelig påvirkning på de uformelle maktkanalene i kommunen. Og på dette punktet vil jeg faktisk mene at Hagen er mer «samlende» enn Fabian Stang.

Dersom SV eller Rødt skulle ende opp med ordføreren i Oslo en dag,  forventer jeg at denne ordføreren blir alt annet enn samlende. Hun skal ikke legge opp valgkampen på en slik måte at for eksempel rasister og søkkrike milliardærer i Holmenkollen skal synes det er en fabelaktig ordførerkandidat. Og da forventer jeg det samme fra høyresida, slik at vi slipper et tøysete meta-valg om hvilken teddybjørn som er mykest.