For en gjeng med bønder

Ord blir fattige når Senterpartiets inkompetanse skal beskrives. Støtten de mottok fra Eidsiva energi og Troms kraft¹ er ikke bare offentlig tilgjengelig, etisk tvilsom og taktisk talentløs, den er også utvetydig ulovlig.

Jeg så for meg et kronglete og vanskelig lovverk, der en travel partisekretær raskt kan gjøre en liten feil mellom hundrevis av ulike bidrag. Men realiteten er at Senterpartiet har åtte bidrag å gå gjennom. Og loven har én paragraf som angår adgangen til å motta støtte. Den er så klar som dette:

(1) Det er tillatt for alle å gi bidrag til politiske partier med de begrensninger som følger av bestemmelsen her.

(2) Politiske partier kan ikke motta bidrag dersom giveren er ukjent for partiet (anonyme bidrag). Slike bidrag tilfaller statskassen.

(3) Politiske partier kan ikke motta bidrag fra:

a) rettssubjekter under statens eller annen offentlig myndighets kontroll,

b) utenlandske givere, det vil si privatpersoner som ikke er norske statsborgere eller som ikke oppfyller vilkårene for å ha stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, jf. valgloven § 2-2, eller juridiske personer som er registrert i utlandet.

Det var alt de måtte lese – to unntaksbestemmelser de måtte sjekke. Den om utlendinger er vel ganske grei å utelukke. Så da gjenstår den andre. Rettssubjekter under statens eller annen offentlig myndighets kontroll. Selv uten tilgang til annet enn Wikipedia kunne Senterpartiet funnet ut at Troms Kkraft er heleid av Troms fylkeskommune og Tromsø kommune, og Eidsiva energi er heleid av fylkeskommuner, kommuner og kommunale holdingselskaper.

Loven er heller ingen gammel dinosaur som ingen husket på før nå. Den ble vedtatt i 2005, etter innstilling fra et offentlig utvalg i 2004. Utvalget skrev blant annet:

Utvalget har vurdert om det i tillegg bør innføres andre typer reaksjoner [enn å holde tilbake partistøtte dersom rapporteringen mangler, red.anm.]. Det kan muligens fremstå som noe naivt å satse på et system uten annen mulighet til sanksjoner enn å holde tilbake en fordel og risikoen for negativ offentlig omtale.

Noe naivt, ja.

Da loven ble behandlet i Stortinget fant Senterpartiets representanter det nødvendig å komme med følgende mindretallsmerknad, utvilsomt med førstehåndskunnskap som bakteppe.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil likevel peke på at utviklingen bør følges nøye, da det ikke er ønskelig med en utvikling mot at partiene blir avhengige av store økonomiske bidragsytere med sterke interesser […]

Disse medlemmer mener at det er meget viktig at det ikke kan stilles spørsmål om politiske partiers integritet i forhold til enkeltaktører i samfunnet.

I Stortingsdebatten videreførte Senterpartiets representant den samme argumentasjonen:

Den private finansieringa av dei politiske partia og vala har mange stader med rette skapt ein beklageleg avstand mellom folket og politikarane og medverka til mistanke om at politikarar og politiske vedtak kan kjøpast av kjøpesterke grupper. […]

For å sikre størst mogleg legitimitet for demokratiet vårt og det politiske systemet, som baserer seg på parti og folkevald representasjon, er det essensielt for truverdet mellom folket og dei folkevalde at det ikkje vert skapt mistanke om at ein kan kjøpe seg politiske avgjersler.

Word, Senterpartiet. Det er essensielt.