Amnestys kortslutning

Garvede politimenn gråter mens de skysser redde femåringer  fra senga til Serbia. Jeg skrur på radioen klokken 6.30,  NRK Dagsnytt, 14. september, og hører den stødige røsten til det ukrenkelige menneskeverdets siste utpost, Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs:

Hvis vi skal ha en asylpolitikk med støtte i den norske opinionen, så er folk nødt til å reise hjem.

Det var et klassisk sette-kaffen-i-halsen-øyeblikk. Hørte jeg nettopp en generalsekretær i Amnesty som betinget menneskers rettigheter etter flyktningkonvensjonen, menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen med at de er kompatible med «støtte i den norske opinionen»?

Altså, for all del, jeg er enig i at vi ikke kan utelukke maktbruk for å deportere (unnskyld, jeg fikk en beskjed på øret her…åja, vi bruker ikke det ordet nei…dårlige minner ja…) sende hjem (ny beskjed på øret… vi sendte de visst til nabolandet ja.. ok) sende ut asylsøkere uten beskyttelsesbehov, men spørsmålet her er hvilke rettigheter barna har. Barn som kom til Norge da de var to, barn som er født i Norge, barn som snakker norsk, har norske venner, og har bodd 95 % av sitt bevisste liv i Vadsø.

For du vet, utlendingsloven sier:

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Så Amnesty kunne ha terpet på dette. Det finnes ingen fasit i lov eller forskrift som forteller hvor viktig dette skal være sammenligna med behovet for å ha en asylpolitikk som begrenser rekrutteringen til Frp. Amnesty kunne, som den uavhengige, klippefaste og prinsipielle organisasjonen de er, argumentert for at en utsending og fullstendig avklipping fra hele barnets omverden sjelden eller aldri er å ta hensyn til barn, og ofte medfører traumer, usikkerhet og problemer livet ut – for et menneske som ikke har gjort annet galt enn å bli født av feil foreldre.

De kunne også ha vurdert forholdene disse menneskene fra Kosovo blir sendt tilbake til. De er sendt til nabolandet, til Beograd, og bor i en overbefolket rønne der sanitærforholdene er «forferdelige», i følge NRKs egen mann på stedet. De kunne ha snakket om hvordan barn som dette ofte havner utenfor utdanningssystemet, opplever stressende skift i det sosiale hierarkiet, er mer utsatt for sykdom og plager enn de voksne.

Amnesty kunne også valgt å ta opp hensiktsmessigheten i å sende blålys og sirener inn for å vekke barn midt på natten og sende dem 17 mil i buss til nærmeste flyplass.

Men i stedet velger Amnesty å støtte opp under behovet for å tilfredsstille den norske opinionen. Tilbake i sin mer sedvanlige rolle som forsvarer av folks rettigheter kommer Amnesty først i dag. For å reise opinionen mot dødsstraff for Zhao Fei. For det er klart, hvis Amnesty skal ha en menneskerettighetsprofil med støtte i den norske opinionen, så må de forhindre én bestemt dødsdom i Kina: den der saken handler om norske borgere.

Excuse me while I vomit.