Klippe håret på hverandre

Igjen gjentas beskyldningen om at Oslo-folk lever av å klippe håret på hverandre. Det er en smule nedlatende overfor alle de som ikke lever av dette i Oslo-området. Folk i Nord-Trøndelag må også være en smule forsiktige med disse beskyldningene; en av grunnene til at Oslo har et overtak på verdiskapningstabellen er at nesten alle faktisk er i arbeid.

Nuvel. Den konkrete beskyldningen var at vi har eksepsjonelt mange frisører i Oslo. Hvis man ser på statistikkens rådata kan man fort ledes til å tro at Oslos varehandel og tjenesteyting er ekstremt stor i forhold til befolkningen, men da overser man et avgjørende poeng: Oslo og Akershus er å regne som ett marked i slike sammenhenger. Både varehandel, arbeidskraft og tjenesteyting flyter helt fritt over grensene, men stort sett flommer de i en retning: inn i Oslo. Derfor gir det mest mening å slå sammen Oslo og Akershus for å se på Stor-Oslo. Og da viser det seg at Stor-Oslo plasserer seg nokså midt på antall-frisører-treet:¹

I tillegg burde det egentlig tas hensyn til en annen faktor, nemlig at Oslos befolkning egentlig er mye større enn disse tallene anslår. Det skyldes at studenter stort sett er registrert som hjemmeboende i hjemfylket og svensker, polakker og andre som blir klipt er registrert i hjemlandet.

Så dessverre, teorien om at Oslofolk lever av å klippe hverandres hår tåler ikke møtet med fakta. Denne retorikken er kanskje ment å ramme all tjenesteyting, men det blir helt absurd. Er det liksom ikke verdiskapning å utvikle IT-løsningene som driver maskinene i fabrikkene? Aker Verdal-klubbsjefen bør, i stedet for å atter ramme de stakkars frisørene, være mer presis: deler av den finansielle tjenesteytingen – aksjespekulantene – er ikke verdiskaping. De finnes i hovedsak i Oslo. Og de fremstår i SSBs statistikk som verdiskapere.