Selektive naturkatastrofer

Med unntak av de dagene alle tilgjengelige journalister står utenfor Riksmeklingsmannens kontor, har norske medier hatt en tett dekning av oljetragedien i Mexicogulfen. Når oljeutslippet så skyller inn i det politiske liv går det derimot veldig galt. Amerikanske politikere har funnet det for godt å legge hele skylden på BP og deres kontraktører. Det blir som å betale en døddrukken mann for å skjenke champagne og deretter fakturere ham for det knuste krystallet.

Interessant nok har den norske oljebransjen slengt seg på toget. Statoil mener dette skyldes dårlige rutiner i BP og er bare BPs skyld. Selvsagt for å kunne si at dette aldri kunne skjedd i norske farvann. Her har vi nemlig akkurat like dype brønner i akkurat like dype hav med litt høyere bølgehøyde.

Mens bekymrede reportere forsøker å formidle mexicogulfkrabbenes forferdelige skjebne, er det et annet perspektiv som helt mangler. I gulfen er det nå sølt rundt 200 millioner liter olje ± et veldig stor feilledd. I løpet av de siste femti år er det sølt 177 millioner liter olje i Niger-deltaet. Mexicogulfen er 1.600.000 kv.km. Niger-deltaet er 70.000 kv.km. Og mens folk i Miami kan byte bort fisken, få kjøttet igjen, står det generelt dårligere til med levekårene for de mer enn 30 millioner mennesker som bor i Nigerdeltaet.

Selvsagt er Mexicogulfutslippet viktig og vi skal ikke kritisere mediene for å følge opp den saken. Men hadde jeg vært redaktør, hadde jeg tvunget mine journalister til å bruke disse anledningene til å sette søkelyset mot de virkelige store, strukturelle problemene. Hva hadde vel vært mer naturlig enn en reportasjereise til Nigerdeltaet med saftig featurejournalistikk om oljeaktiviteten der? Added bonus: Hva er Statoils rolle?