Taperpremien

Etter valget i Norge meldte vanvittig mange mennesker seg inn i Venstre. Venstre hadde som kjent gjort et katastrofevalg, der partileder Sponheim forsvant ut av Stortinget og partiets potensiale til innflytelse i denne stortingsperioden hadde forsvunnet som dugg for solen.

Nå gjentar det seg i England. Et historisk høyt antall mennesker melder seg akkurat nå inn i Labour, etter katastrofevalget som sendte deres statsminister ut av regjeringsstolen tidligere i kveld. Hva er det slags logikk som leder folk til å melde seg inn i partier etter et valg – nøyaktig når partiet trenger dem minst?

Kan det være:

1. Skyldfølelse. Folk driver avlat for sin mangel på entusiasme for partiet de stemte på i selve valgkampen, og i stedet for å donere penger melder de seg inn.
2. Zen-politikere. Mange underlige skruer er ikke like opptatt av saker som i å bevare systemet, det nåværende eksempelet på borgerlig demokrati. De løper derfor rundt og forsøker å balansere spillebrettet når det tipper for langt i en retning.
3. Opportunisme. Når et parti ligger nede og har gjort et dårlig valg, er det rimelig å tenke seg at det blir mange ledige verv og diverse utvalg som skal utrede ny politikk. Never change a winning team, sier engelskmennene – og implisitt betyr det change a losing team. Skal du få en sjanse i gamet, må du derfor være på the losing team.

Når jeg tenker meg om, kan kanskje nummer tre forklare hvorfor folk blir Venstre-medlemmer per se, ikke bare hvorfor de melder seg inn rett etter tapervalg.