Bevisste løgner

Her er en tweet fra Bjørn Jarle Rødberg-Larsen (Ap), som oppsummerer Arbeiderpartiets forsvar i gasskraftsaken:

Det er selvsagt umulig å være uenig i dette, men det arbeiderpartifolkene ikke forstår er at problemet her ikke er tidspunktet for gassrensing, men at ingen stoler på Arbeiderpartiet. Det er en god, gammeldags tillitskrise vi snakker om. Slik ser nemlig sakens fakta ut for folk fra andre partier:

• Arbeiderpartiet kan bare få gjennomslag for gasskraftverk dersom de kan renses.
• Arbeiderpartiet sier at de har en plan for å få dette renset innen 2011, og får dermed bygget gasskraftverk (og viktigere: får flertallsregjering)
• Arbeiderpartiet utsetter rensingen til 2014
• Arbeiderpartiet overlater rensingsbeslutningen til en annen regjering

Det er med andre ord svært gode grunner til å tro at Arbeiderpartiet aldri var veldig opptatt av å få til noen rensing, men at de sa det likevel.

På samme måte satt Gro Harlem Brundtland på tv og lovte, dyrt og hellig, at EØS-avtalen ikke påla Norge  å inkorporere noen deler av EUs regelverk med mindre vi ønsket, altså at vi kunne bruke reservasjonsretten vår så mye vi måtte ønske. På direkte spørsmål nektet Gro for at det ville være noe problem å bestemme selv.

Så, etter at EØS-avtalen ble inngått, skiftet pipen lyd. Da ville det plutselig sette hele EØS-avtalen i fare dersom Norge skulle finne på å reservere seg mot selv perifere deler av regelverket.

Det tegner seg et mønster av et maktkåt arbeiderparti som villig vekk lyver for å få makt, og deretter går hen og binder fremtiden til den rosetornekledde masten. Etter fem år med samarbeid med SV sitter store deler av venstresiden igjen med denne lærdommen: stol aldri på Arbeiderpartiet, selv om de selvsagt ikke kan si det ennå. Spesielt for det som er igjen av venstresiden i Arbeiderpartiet kommer dette til å koste hardt i veldig lang tid.