indregard.no
Politikk og samfunn

Proporsjonalt med uendelig

Med fare for å gjenta meg selv: Anti-DLD-kampen kommer til å tapes hvis motstanderne fortsetter å insistere på at poenget er proporsjonalitet. Legg gjerne merke til hvordan alle kommentatorene misforstår poenget mitt totalt i mitt forrige innlegg om temaet.

Proporsjonale inngrep betyr at inngrepets negative sider må være mindre enn de positive sidene man oppnår ved hjelp av dem. De negative sidene er enkle å liste opp: overvåkning gir mulighet til misbruk, eksistensen av dataene er en sikkerhetsrisiko ved krig etc. La oss sette de negative effektene lik CC, som er et reelt tall. Hvor stor er de positive sidene?

Svaret er \infty, i opinionens øyne. Redder vi ett barn, osv. Denne kommer man seg ikke unna ved å påpeke at politiet overdriver de positive sidene. Politiets 100\frac{\infty}{100} er fortsatt lik \infty.

I og med at n<n < \infty for alle nRn \in \mathbb{R}, er det bare to veier videre for anti-DLD-gjengen. Enten kan man insistere på at C=C=\infty, men dette er ikke plausibelt og krever en krisemaksimering som få lar seg overbevise av.

Den andre veien er å gå for den prinsipielle holdningen: friheter noen oppnår som en følge av andres ufrihet er ikke ønskelig. Å legge opp til en diskusjon om proporsjonalitet og utlitarisme er dømt til å tapes.

Her sprekker også den «konsensusen» som har preget DLD-kampanjen. Det er selvsagt langt fra enighet om prinsippet nevnt ovenfor. Det er et pasifistisk og universalistisk prinsipp, et prinsipp som stiller spørsmål ved vestens økonomiske dominans over andre land: kort fortalt et maktkritisk prinsipp. I og med at sentrum-høyre i politikken naturligvis aldri kan falle inn i rekkene bak et slikt prinsipp, forblir DLD-kampanjen et karneval. De samme folkene som vedtok antiterrorlovgivningen i 2001 ønsker nå ikke DLD?

dld