Proporsjonalt med uendelig

Med fare for å gjenta meg selv: Anti-DLD-kampen kommer til å tapes hvis motstanderne fortsetter å insistere på at poenget er proporsjonalitet. Legg gjerne merke til hvordan alle kommentatorene misforstår poenget mitt totalt i mitt forrige innlegg om temaet.

Proporsjonale inngrep betyr at inngrepets negative sider må være mindre enn de positive sidene man oppnår ved hjelp av dem. De negative sidene er enkle å liste opp: overvåkning gir mulighet til misbruk, eksistensen av dataene er en sikkerhetsrisiko ved krig etc. La oss sette de negative effektene lik $C$, som er et reelt tall. Hvor stor er de positive sidene?

Svaret er $\infty$, i opinionens øyne. Redder vi ett barn, osv. Denne kommer man seg ikke unna ved å påpeke at politiet overdriver de positive sidene. Politiets $\frac{\infty}{100}$ er fortsatt lik $\infty$.

I og med at $n < \infty$ for alle $n \in \mathbb{R}$, er det bare to veier videre for anti-DLD-gjengen. Enten kan man insistere på at $C=\infty$, men dette er ikke plausibelt og krever en krisemaksimering som få lar seg overbevise av.

Den andre veien er å gå for den prinsipielle holdningen: friheter noen oppnår som en følge av andres ufrihet er ikke ønskelig. Å legge opp til en diskusjon om proporsjonalitet og utlitarisme er dømt til å tapes.

Her sprekker også den «konsensusen» som har preget DLD-kampanjen. Det er selvsagt langt fra enighet om prinsippet nevnt ovenfor. Det er et pasifistisk og universalistisk prinsipp, et prinsipp som stiller spørsmål ved vestens økonomiske dominans over andre land: kort fortalt et maktkritisk prinsipp. I og med at sentrum-høyre i politikken naturligvis aldri kan falle inn i rekkene bak et slikt prinsipp, forblir DLD-kampanjen et karneval. De samme folkene som vedtok antiterrorlovgivningen i 2001 ønsker nå ikke DLD?