Mål og mening?

Dette er målet for faget ECON2915:

Hvorfor er noen land så rike og andre land så fattige? Hva ligger bak økonomisk vekst? Vil vekst lede til at fattige land tar igjen de rike eller at forskjellene øker? I dette emnet forsøker vi å belyse disse spørsmålene ved sentrale teorier for økonomisk vekst.

Dette er en tilfeldig valgt slide fra forelesningene:¹

Jeg klager ikke fordi dette er umulig å forstå (selv om jeg må innrømme at jeg har slitt en del med dette stoffet her). Jeg sliter fordi jeg ikke forstår hvordan det å forstå dette hjelper meg til å nå målet nevnt over. Hele dette veldig interessante temaet er redusert til en semesterlang ligningsfest der målet er å vise hvordan abstrakte varer, abstrakt kapital og abstrakt arbeidskraft oppfører seg under helt urealistiske, men avanserte forutsetninger gitt av modeller for små, åpne økonomier i en verden der det finnes bare to land, men prisene på råvarer likevel bestemmes et annet sted, og der folk ikke kan flytte mellom land, arbeidsløshet ikke finnes, og teknologi er åpent tilgjengelig for hele verden, og alle kan synge firestemt med seg selv (OK, ikke det siste), men der det til tross for alt dette fantastiske eksisterer totalt ulike tilganger på hhv. arbeidskraft og kapital – og av og til teknologi – fordi… sånn er landene.

Jeg kunne ha akseptert å regne som en gal på en modell som faktisk ga noen svar på hvorfor noen land er rike og andre er fattige. Regneøvelsene på Blinderns økonomiske institutt, derimot, er ikke laget for å gi studentene innsikt i verden. De er laget som regneeksempler. Slik bruker vi formler, dere. Det er faktisk så galt fatt at disse enorme utregningene ikke presenteres for at vi skal skjønne sammenhengen (hvem ville nå klart å følge med på det?); sammenhengen som forklares over (faktorprisutjevning) forklares på en helt tilfredsstillende måte på lavere grader. Dette gjøres bare for å vise hvordan man regner på modeller. Implisitt ligger antakelsen om at årsakene til at noen land er rike og andre fattige best forstås gjennom matematikk.  I beg to differ, og I beg også å si at det er en stor fare for samfunnsøkonomi som fag. Ingen av de avgjørende verkene i samfunnsøkonomiens historie har forholdt seg så matematisk til verden.

Av alle økonomifagene jeg har tatt på Blindern, er det ECON2915 som i desidert størst grad har vist meg hvordan økonomifaget har blitt et profesjonsstudie i ligninger. Det gjør meg i grunn trist å tenke på alle de kloke hodene som tyner seg gjennom dette.²