Biodieselavgift: en begrunnelse

Jeg registrerer at de politiske analytikerne lar tankene løpe fritt om hvorfor Arbeiderpartiet trumfet gjennom innføringen av biodieselavgift. Paul Bjerke i Klassekampen presenterer de to vanligste teoriene: At dette skyldes Finansdepartementets redsel for bortfall av inntekter fra avgiften på ordinært drivstoff etterhvert som folk går over til biodiesel, eller at dette er en bevisst strategi fra Arbeiderpartiets høyrefløy for å forberede overgangen til en ren Ap-regjering.

Det er kanskje overraskende når det kommer fra meg, men jeg syns dette smaker av overpsykologisering av politikken. Hvis det er noe vi vet om Jens Stoltenberg, så er det at hans samfunnsøkonomiske grunnholdning er tilstede i alt og allting. Og det finnes et helt saklig – dog ikke ufeilbarlig – samfunnsøkonomisk argument for biodieselavgift. Denne bloggposten er ment som litt voksenopplæring i dette argumentet, og presenterer til slutt den (svært viktige) motforestillingen. Jeg tror det er på dette planet man må møte Stoltenberg og hans teknokrater.

Here goes. I et vanlig marked uten avgifter blir mengden og prisen på varene bestemt av tilbud og etterspørsel. Der tilbudet og etterspørselen krysser hverandre i pris og mengde, er markedet i likevekt. Hvis markedet er utenfor likevekt, virker forskjellige effekter slik at markedet nærmer seg likevekt. En klassisk illustrasjon av dette er markedskrysset. Her ser vi prisen på y-aksen og mengden produsert på x-aksen. Vi tenker først på etterspørselen. Med etterspørsel må det være slik at jo lavere prisen er, jo høyere blir etterspørselen. Det er flere mennesker som kan tenke seg å kjøpe en appelsin når prisen er 1 kr enn når den er 100 kr. Kurven for etterspørsel ser altså slik ut (herfra i blått):

Så legger vi på tilbudet. Her er tankegangen at jo dyrere man kan selge et produkt, jo mer vil produsenter være villig til å produsere. Hvis prisen er veldig lav, produseres kanskje bare biodiesel av «gratis skog» i nærheten av industrielle anlegg som kan håndtere det. Hvis prisen er veldig høy, blir det plutselig lønnsomt å kjøpe opp treverk fra dyrere skoger og bygge nye anlegg for å produsere mer. Her fremstiller jeg linja som helt rett, men det er slett ingen grunn til at det må være slik. Men at linja er stigende med prisen, er ganske sikkert.

Vi får derfor et positivt resultat for både forbrukere og produsenter. Vi har forutsatt at det finnes noen forbrukere som var villige til å betale mye mer for produktet enn de faktisk må betale, og produsenter som var villige til å produsere produktet for en mye lavere pris enn de fikk. Markedet gir begge disse gruppene et overskudd, de trekantede områdene merka A og B:

Da er vi endelig klare for å snakke om avgift. For ethvert produkt er det slik at innføring av en skatt reduserer etterspørselen for ethvert nivå på tilbudet (fordi prisen blir lik pris + skatt). Den blå linja flyttes til venstre, og dermed blir etterspørselen lavere og tilbudet høyere. Her er en graf som viser effekten; jeg lånte den fra annetsteds:

Det nye omsatte kvantum av varen etter skattlegging, Q2, er lavere enn tidligere. Dermed reduseres de nevnte overskuddene (A og B) til å bare være de hvite områdene over og under det skraverte området. Det skraverte området går til staten – det er selve inntekten fra skatten, og disse pengene kan brukes på en annen måte. Men det finnes også et svart område: et dødvektstap. Denne delen av produsent- og konsumentoverskuddet forsvinner. Dette er i utgangspunktet et argument mot skatt og avgift generelt.

Hvis vi først har skatter og avgifter, er det en fordel at disse skattene og avgiftene fungerer likt på forskjellige varer som utfyller hverandre. Hvorfor det? Jo, for ellers brukes statens makt på en måte som sørger for at samfunnets ressurser brukes mindre effektivt enn det ellers kunne vært. Det reduserer konsumentoverskuddet. Så langt har vi forholdt oss til en generell vare. Nå over til biodiesel. Biodiesel er et produkt som er i ekstremt direkte konkurranse med et annet produkt, oljebasert diesel. Men mer generelt er også biodiesel i konkurranse med å ikke transportere i det hele tatt, og i konkurranse med transport per tog. Ved å avgiftsbelegge en type drivstoff, men la andre drivstoff slippe, dreies bruken over på det sistnevnte, samtidig som samla konsumentoverskudd blir lavere.

Mange har hengt seg opp i dette argumentets verdi for å argumentere motsatt vei: nemlig at subsidiering av biodiesel reduserer bruken av oljebasert diesel. Det er riktig. Men det reduserer også bruken av tog og ikke-transport – det gjør det relativt sett billigere å kjøre på jobben i stedet for å ta toget eller jobbe hjemme, for å konkretisere. Og det senker prisen på langreist mat målt i forhold til til kortreist mat.

Dette er Finansdepartementet opptatt av. En næringsnøytral skatte- og avgiftsstrukturer genererer det største konsumentoverskuddet. Men hvorfor ikke bare fjerne alle avgiftene da? Det mest nøytrale ville jo være inntektsbeskatning?

Jo: Avgiftsbelegging av drivstoff er ment å kompensere for at markedet ikke tar inn over seg kostnadene ved forurensing.  Disse kostnadene kalles eksternaliteter: effekter av handel på markeder som ikke i seg selv inngår i markedet. Uten avgifter blir drivstofforbruket over det nivået som realiserer folks preferanser, på grunn av disse utenforstående effektene, eksterne for modellen. Ved å påføre en avgift reduseres forbruket ned til nivået.

Men: Nivået på disse avgiftene er helt vilkårlige. Det finnes ingen uproblematisk måte å beregne hva kostnadene for forurensing faktisk skal være, fordi en slik beregning ville måte beregne størrelser som «folks verdsetting av en 1 % reduksjon i sannsynligheten for lungekreft» og «kostnadene ved en økning i temperaturnivået på 2 grader». Dette er helt umulig å regne skikkelig på. Finansdepartementet har åpenbart falt ned på at både nær og fjern forurensing fra tungtransporten som større enn det miljøorganisasjonene har. Det kan f.eks. skyldes at miljøorganisasjonene estimerer kostnaden ved fjernforurensing relativt til nærforurensing som større enn det finansdepartementet gjør.

Jeg mener derfor at miljølobbyens innfallsvinkel bør være nettopp dette: Hvis biodieselavgiftnivået skal være på dette nivået, må vi gå gjennom hele avgiftssystemet for drivstoff på nytt for å finne saklige, relative nivåer som sikrer nøytralitet etter eksternaliteter. Vi må selvsagt estimere disse eksternalitetene, men det ville være veldig bra å få slike vekter på bordet.

Oh well. Jeg tror kanskje for vel om politikken. Det koker sikkert egentlig ned til at oljelobbyen har kjøpt seg innflytelse ved å invitere politikere på julebord. Men det hadde vært fint hvis folk faktisk hadde slike fornuftige begrunnelser for standpunktene?