Audiosnobbene fail-er i blindtest
Hvis du kjenner en audiosnobb, så har du sikkert hørt om det grusomme som skjer med musikk når den konverteres til MP3- eller OGG-format. Jeg har alltid hatt litt respekt for disse folkene. Med så sensitive ører må de oppleve musikk på en helt annen måte!
Det finnes en plausibel, annen forklaring: Audiosnobbene har kjøpt dyrt utstyr som de nå er bundet opp til. For å legitimere nødvendigheten av øretelefoner til 6000 kroner, overbeviser de seg selv om at de hører forskjell. Dette er velkjent psykologi. Eksempelvis vil folk som blir gitt fruktsaft som visstnok koster femti kroner (med fancy merkelapp og lovnader om super treningseffekt) rapportere langt bedre treningsresultater enn folk som får delt ut samme safta og får fortalt at den koster en femmer.
TrustedReviews har latt syv av sine medarbeidere blindteste MP3-formatet opp mot de audiofiles foretrukne såkalte lossless-format: FLAC. FLAC-formatet tar vare på hver eneste lille bit fra den opprinnelige CDen. Selvsagt er også FLAC-formatet begrensa av kvaliteten på opptaket: En vanlig CD er f.eks. i 44.1 kHz og vil derfor aldri kunne bli bedre enn det. Poenget her er ikke så mye den reelle, tekniske forskjellen som at disse folkene sier at de hører forskjell.
Resultatene viser at de ikke hører forskjell. Til tross for en del svakheter med «forskningsopplegget», kan vi trygt konkludere med dette.
I tillegg konkluderer de med at man må passe på hørselen sin, fordi han som klarte alle svarene «riktig» er en fyr som aldri har vært på rockekonsert og liker lav lyd på høretelefonene. Men det blir en underlig konklusjon å trekke. Er det forskjell, eller er det ikke forskjell?
Sannsynligheten for å få rett på ren slump er (de brukte fire låter – ). Sannsynligheten for at alle syv skal få en feil er derfor , eller 63,7 %. Det er derfor rundt 36 % sannsynlighet for at en av de syv får alle rett på ren slump.
Rent forskningsmessig måtte resultatene ha vært svært klare i samme retning for å kunne dra velfunderte konklusjoner med et så lite grunnlag. Men denne typen forskning burde gjøres mer. Det er god forbrukerjournalistikk! Hvis vi kan overbevise audiosnobbene om at det ikke gir mening å bruke uendelig mye penger på forbedringer de må overbevise seg selv om å høre, så har vi vel alle fått det bedre?