Klassiske feil i statistikk

NTNU-professor Indro De Soysa har forsket, og har kommet frem til følgende: «Jo høyere grad av økonomisk frihet, jo mindre er risikoen for indre konflikter» – selv-spisset til «Kapitalisme skaper fred», noe også Torbjørn Røe Isaksen skriver under på.

Dette er elendig popularisering.

• De Soysa finner en korreleans mellom økonomisk frihet og indre konflikter. Dette betyr ikke at vi kan konkludere med at økonomisk frihet («kapitalisme») skaper færre indre konflikter («fred»). Et slikt resultat er helt konsistent med det stikk motsatte: At fred er en nødvendig betingelse eller styrkende betingelse for å skape økonomisk frihet. Ikke nok med det: En slik forklaring er høyst plausibel. Økonomisk frihet, slik det måles, avhenger blant annet sterkt av sterke institusjoner, bl.a. et rettsvesen som følger opp kontrakter, et kontroll- og målevesen som sørger for riktig informasjon om bedrifters økonomiske situasjon, og ikke minst at store deler av økonomien er hvit. Alle disse momentene er svært plausible virkninger av fred, ganske stikk motsatt av å være årsaker til fred, som De Soysa og Røe Isaksen vil ha det til.
• Dessuten er ikke «fred» og «mangel på indre konflikter» det samme. NATO – kapitalismens egen allianse – har vært nærmest kontinuerlig i krig siden den ble opprettet, og det var ikke akkurat noen fredelig tid i årene før dette heller. De Doysa, derimot, har brukt a) data fra 1970 og fremover og b) valgt å bare inkludere indre konflikter. Den uendelige rekken av konflikter som USA har vært inne i siden andre verdenskrig skal vi liksom se bort fra? Igjen er forklaringen som skulle tilsi at kapitalisme skaper krig helt plausibel, i alle fall like plausibel som andre forklaringer. Sett at Norge gikk over til kommunismen og ble partner med Sovjetunionen i 1955. Det eneste som kunne ha medført krig i Norge i en slik situasjon, ville vært et NATO-angrep på landet. De Soysa ville i så fall tolket dette til inntekt for sin tese, om at kapitalisme skaper fred. Fordi de gikk til krig, i vårt hypotetiske tilfelle.Og selvsagt er ikke den hypotetiske situasjonen valgt ut helt tilfeldig. Krigene i Latin-Amerika, postkoloniale Angola, og ikke minst i Vietnam og Korea var situasjoner som alle lignet den jeg skisserte over. Ærlig talt – skal vi ta på alvor forskning som  bruker de amerikanske invasjonene her som evidens på at kapitalisme skaper fred?

Og bare for å ha sagt det: Jeg har ikke sagt i dette innlegget at sovjetkommunisme skaper fred. Jeg tror ikke ideologier skaper fred. Derimot tror jeg god, nøktern kunnskap om historie kan skape fred. De Soysas latterlige forenkling er ikke noe godt bidrag i så måte. Det minner meg om et artig faktum fra den økonomiske historien: Frem til 1980 fant alle studier at kommunismen var overlegen kapitalismen i vareproduksjon. Da ble dette jevnlig poengtert, og de kapitalistiske landene erklærte (som sant er!) at dette var en helt grei pris for de frihetene vi nyter. Etter 1980 fant alle studier det stikk motsatte. Det er ikke vanskelig å forklare hvorfor, men det viser hvor uendelig skjør denne typen forskning på komplekse samfunnsmessige samspill er.