Mer om helse
Når jeg skrev om helseøkonomi, antydet jeg at noen av våre foregangsland overforbruker helsetjenester uten å dermed få bedre helse. I tillegg hevdet jeg at etterspørselen etter helsetjenester er nærmest umettelig, og at det derfor er grunnlag for å hevde at helsetjenester bør reguleres på annet vis enn å la folk bruke alle pengene sine på helse (for de matematisk innrettede er marginalnytten av helsetjenester over et visst nivå overvurdert av helsekundene.)
Her er tallenes tale. Vi ser først på utviklingen innenfor vestlige lands (og Japans) bruk av helsetjenester, målt som andel av BNP. Her er det viktig å huske på at BNP har skutt i været i alle disse landene, slik at i absolutt omfang har helsetjenestene vokst mer enn disse grafene. En advarsel: skalaene er ulike fra boks til boks.
Jeg vil trekke frem to poenger: For det første har kostnadene økt svært mye i alle landene som er med. Alle har mer enn eller nær en dobling, med unntak for Danmark og Sverige, som hadde det høyeste utgangspunktet i 1960. Norge, Island og USA stiller i en særklasse med tredobling.
Så til det viktigste poenget. Her ser vi Norges forbruk av helsetjenester som andel av BNP tegnet sammen med USAs:
En urettferdig sammenligning, sier du, fordi Norge hadde en voldsom BNP-vekst med oljeutvinningen? Vel, jeg vet nå ikke det. Her er Norge og USA sammenlignet igjen, men denne gang med faktiske kostnader per hode til helsetjenester (målt i sammenlignbare PPP-dollar):
Og da er det på sin plass å minne om at formålet med denne øvelsen ikke er å vise at USA bruker for mye på helse. Det kan hende at 15 % av vår produksjon bør brukes på helsetjenester. Poenget er at dette må kombineres med det faktum at amerikanerne ikke er friskere enn nordmenn – snarere tvert imot. Amerikanerne gjør det mulig å overforbruke helsetjenester, noe som i seg selv er sløseri (lavere marginalnytte enn marginalkostnad) og som presser opp legenes lønninger.
Såvidt jeg kan forstå er det mest naturlig å peke på det privatiserte helseforsikringssystemet som årsaken til disse ulikhetene.
Kilden til tallene er OECD.
Andre som skriver om dette:
- Manifest analyse (her og her)
- Minneapolise