Et priviligert folk

Av og til er det viktig å stoppe opp for å virkelig fatte hvor annerledes verden er. En slik anledning melder seg når man forbereder papirer om fødselspermisjon til NAV. En studie av Tanaka¹) viser lengden på lønnet fødselspermisjon i land vi bruker å sammenligne oss med:

Det er ganske sjokkerende, for en priviligert ungsau som meg, å se på den lange lista med land der fødsel betyr over 6 mnd. ulønnet permisjon for en ung kvinne. For ikke å snakke om det svarte fåret nederst på lista.

Hva betyr disse tallene? Vel, det er faktisk ikke så viktig for fødselsratene:²

Dette overrasket meg litt, fordi jeg er vant til en tradisjonell forklaringsmodell der de katolske landene har elendig foreldrepermisjon og derfor får barn sent og i liten grad. I realiteten stikker de katolske landene Italia og Irland avgårde med hvert sitt ytterpunkt. Permisjonslengden er ikke en signifikant indikator på fødselsratene i dette utvalget.³

Derimot viser Tanaka at lang foreldrepermisjon henger relativt sterkt og ikke minst signifikant sammen med lavere spedbarnsdødelighet. Risikoen for å dø som spedbarn blir i hans regresjoner redusert med 2-2,5 % for hver tiende uke du legger på foreldrepermisjonen. Tanaka kontrollerer også for BNP og pengeforbruk på helsevesenet, og disse faktorene er (overraskende nok) ikke signifikant når man tar med foreldrepermisjonslengden.

Jeg regner også med at god foreldrepermisjon har en sammenheng med kvinners deltakelse i arbeidsstyrken og likelønn, men nå gidder jeg ikke å grave opp flere tall.

Så gled dere, fremtidige folk i Norge. Heldigvis er ikke dette godet et tema i valgkampen.

Via Sociological Images, som også forteller en interessant anekdote om at amerikanske studenter bare ler av forslag om å betale folk for å være hjemme med barna.