Erna Solberg kan ikke lese forskning
Erna Solberg kan ikke lese forskningsrapporter. Det er vanskelig å trekke noen annen konklusjon etter at hun har forsøkt å oppklare bakgrunnen for hennes catchphrase «en av fem går ut av skolen uten å kunne lese og skrive». Som de fleste har fått med seg, kritiserer skoleforsker Astrid Roe denne fremstillingen, av tre årsaker:
- Det at elevene skårer på laveste trinn i prøven (nivå 1 av 5) betyr at de er svake i lesing og vil ha problemer videre i livet med lesing, men det betyr ikke at de ikke kan lese.
- Det finnes ingen slike prøver i skriving.
- Disse prøvene tas tre skoleår før elevene går ut av skolen. De tas faktisk i det elevene kommer inn i ungdomsskolen. Det er godt mulig at elevene lærer noe av disse tre årene.
Erna Solberg svarer i «god dag, mann, økseskaft» - stil:
Høyres problembeskrivelse av skolen vil fortsatt være at 1 av 5 elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok[…]
For det første er det en nyvinning med suffikset «godt nok» i Solbergs retorikk. Senest sist uke var setningen «uten å kunne lese og skrive». Viktigere er det imidlertid at dette ikke berører punkt to eller tre i kritikken. Solberg drar frem PISA-undersøkelsen, men denne har ikke hatt lesing som fokus siden 2000, og har ikke funksjonelle definisjoner av nivåene (så de som skårer svakest skårer bare svakest, det er ikke knyttet til å «ikke kunne lese og skrive»).
Deretter kommer en skikkelig ufin stråmann:
Hvis noen mener det skal være viktigere hvorvidt ordene «skikkelig» eller «godt nok» legges til bak utsagnet om 1 av 5, enn det faktum at 1 av 5 sviktes så får de leve med at Høyre mener det motsatte.
Denne «noen» er en dårlig tilslørt henvisning til Astrid Roe, og det er direkte ufint å antyde at hun ikke er opptatt av de som faller utenfor på grunn av norsk skole.
Det er ikke mening å bagatellisere problemene i norsk skole. Det tror jeg alle som kjenner meg vil vite at jeg ikke har noen vane for å gjøre. Men det må være grenser for hva slags svartmaling vi skal bedrive. Svartmalingen har også den effekten at alle lærere og rektorer kan klappe seg selv på skuldra og si at «vi er i alle fall bedre enn gjennomsnittet». I følge mine egne kvalitative observasjoner og lærerbekjente er det ingen elever som går ut uten å kunne lese og skrive. Det langt mer skjønnsmessige «lese og skrive godt nok til å klare seg greit hvis de skal ta videre utdanning» er det selvsagt mye mer grunnlag for.