Ikke råd til formuesskatt?

På diverse kommentarfelt og langt inn i Dagens Næringsliv strekker det seg en idé om at det er mulig å ikke ha råd til å betale formuesskatt. Vi snakker altså her om en skatt på 1,1 % av ligningsformuen din, en formue som for de fleste utgjør en brøkdel av den reelle verdien. Og selv om du nå skulle skatte av hele formuen, for eksempel fordi du har den i banken, er det veldig vanskelig å se for seg at man ikke skulle kunne betale for skatten.

Årsaken til det er renter. Hvis du har en milliard og ikke klarer å skaffe deg 1,1 % i rente, bør du skifte bank. Har du verdiene dine i noe annet enn cash, bør også det gi en avkastning som er større enn renta. Det er vel stort sett poenget med å plassere dem andre steder.

OK, i reelle kjøpekraftsjusterte termer vil da formuen synke i verdi over tid, men dette er knapt noe argument for at det skulle kunne bli umulig å betale.

I Hagen-saken bruker noen de store summene for familien sett under ett som et slags bevis for hvor ille det er stilt. Familien har rundt 20 mrd. i formue, og betaler følgelig rundt 200 millioner i formuesskatt (hvis de ikke sniker seg unna, da). Det høres jo unektelig ganske stivt ut, men det er før man regner på hva 3 % rente av 20 mrd. er: 600 millioner. Formuesskatten er innført nettopp av denne årsaken og nettopp på dette nivået fordi det er fullt mulig å leve av 600 millioner kroner i renter. Når du, som kapitalist, velger å ta ut pengene dine fra investeringer og heller ta ut rentene til å leve av, er det helt legitimt at du skatter noe av denne renten.

Til de som hevder at pengene «allerede er skattet av», er det kanskje betimelig å se hvor mye av pengene som er tjent opp av dagens eiere: Hagens døtre. I tillegg er det et helt absurd poeng, omtrent som at strømmen du bruker allerede er brukt. Penger inngår i et kretsløp, slik at de som kjøper noe på Rimi allerede har skattet av de pengene som går til Rimi, og så betaler Rimi skatt av overskuddet, og senere betales det skatt av rentene til formuen som bygges opp, og så går noe av denne formuen til hesteleverandører, som bruker pengene på Rimi igjen – og hele veien blir det skattet av overskudd og renter.¹ Hvorvidt de er beskattet tidligere blir derfor et meningsløst spørsmål. Det riktige spørsmålet er a) hvor stor skattebyrde skal vi ha og b) hvem skal betale hvor mye. Resten er bare tekniske spørsmål om beregning. Det finnes ingen «prinsipper», som at «penger skal bare skattes av en gang».