Mye barneskrik og lite ull
Heldigvis er vårt barn i en Kanvas-barnehage. Stiftelsen har valgt å overse krigstrommene fra hovedkvarteret til Private barnehagers landsforbund (PBL). Reaksjonen fra Private barnehagers landsforbund på Ot.prp. 57 er forståelig, sett fra et rent interesseperspektiv. Alle vil heller finansieres rett fra statskassa med beløpsgaranti heller enn å ta omveien via demokratisk budsjettering i kommunene. Men det er verre å argumentere for at private barnehager skulle ha noen særrett til en slik behandling.
Privatbarnehagenes hyl dreier seg om fjerning av § 14 i Barnehageloven. Denne sier i dag at barnehagene skal behandles «likeverdig i forhold til offentlige tilskudd». I dag finansieres private og offentlige barnehager på samme måte, ved en kombinasjon av statlige tilskudd, kommunale tilskudd og foreldrebetaling. Det nye med Ot.prp. 57 er at man tar bort første del av ligningen, og i stedet vil alle midlene komme fra kommunen. Men det gjelder også kommunale barnehager.
I tillegg innfører Ot.prp. 57 følgende paragraf til § 14s erstatning:
Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert.
Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert.
Kommunen skal i forskrift fastsette regler for kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen, jf. første og annet ledd. Forskriften skal inneholde bestemmelser om utmåling, søknadsprosedyrer, klageadgang, revisjon, overkompensasjon og tilbakebetaling av eventuell overkompensasjon.
Forskrift som nevnt i tredje ledd skal sikre forutsigbarhet for de ikke-kommunale barnehagene, sikre overholdelse av de til enhver tid fastsatte regler om foreldrebetaling og sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud i kommunen i tråd med gjeldende lover og regelverk.
Mao.: Kommunen får ansvaret, men kan naturligvis ikke pålegges en plikt til å finansiere uendelig mange barnehager, derav skillet mellom allerede godkjente og nye godkjente i første og andre ledd. Det skal gjøres skikkelige vedtak gjennom en egen forskrift om finansiering i hver enkelt kommune, og finansieringen skal sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud.
Dette betyr, summa summarum, at finansieringen av private barnehager underlegges det samme regimet som kommunale barnehager. Ikke nok med det: Det innebærer at finansieringen av private barnehager fortsatt vil være underlagt det samme regimet som kommunale barnehager, dog med egen forskrift. Videre forbedrer det forutsigbarheten i den kommunale delen av systemet, men den innebærer selvsagt mer usikkerhet for alle barnehager, i og med at direkte statstilskudd forandres til rammeoverføringer hos kommunene.
PBLs argumentasjon knyttet til «forskjellsbehandling» er altså helt absurd. Makan til lovpålagt likebehandling er det vanskelig å finne innenfor tjenesteytingen. Anklager om forskjellsbehandling bør de heller rette mot kommunestyret i den kommunen som faktisk forskjellsbehandler. Denne loven i seg selv forskjellsbehandler ingen. Varierende kommuneøkonomi bør faktisk få lik innvirkning for alle som yter den samme tjenesten på det offentliges regning. Noe annet er urettferdig.
Kommunen har forøvrig interesse av å gi private barnehager nøyaktig det de trenger for å drive (og ikke mer). Det sikrer fornuftig bruk av offentlige midler. Men det er verd å merke seg at kommunene vil være særdeles lite interesserte i å gi private for lite. Barn vil snart få rett til barnehageplass, og hvis kommunen sender private barnehager til skifteretten ender de opp med å måtte bygge sine egne.
Den eneste tenkelige situasjonen der kommunen vil ha interesse av å tyne de private barnehagene er hvis det oppstår overkapasitet. Men selv da er det ikke rasjonelt, rent økonomisk, å tynne i de private plassene først. Per i dag er det offentlige tilskuddet per barnehageplass på rundt 85 % av tilskuddet i offentlige barnehager. Forskjellen skyldes flere ulike faktorer, men den sikrer i alle fall at kommunestyremedlemmer som vil legge ned private barnehageplasser før kommunale barnehageplasser får et forklaringsproblem. De koster jo mindre.