Galluptall i alle retninger

Når vi nå har fått noen flere galluper etter politihijabdebatten og snikislamiseringen er det ganske tydelig at Vårt Lands måling var en statistisk uteligger. FrP har ikke 30 % oppslutning. TNS Gallups måling i VG er interessant på andre måter. Venstre går tilbake 2,3 prosentpoeng, og FrP frem 1,7. Høyre og KrF deler på 1,2 prosentpoeng tilbakegang. Samlet sett betyr dette at regjeringspartiene får en fremgang på 0,6, stikk i strid med resultatene i Vårt Lands måling.

Kan dette være reelt; at Venstre har tapt velgere på Abid Rajas forsøksvise tilnærming til FrP i snikislamdebatten? Jeg tror faktisk det. Venstrevelgere er skeptiske til Rajas linje, som altså går ut på å bekrefte FrPs virkelighetsbilde men benekte deres løsninger. Videre viser saken hvor «farlig» en stemme til Venstre kan være dersom man ikke ønsker FrP ved makta. Ikke bare kommer Venstre til å stemme for en såkalt borgerlig regjering – og dermed føre enten FrP eller Høyre til taburettene; de kan også komme til å drive mer tilnærming.

Paradoksalt nok blir det mindre og mindre fristende å stemme Venstre jo større FrP blir relativt til Høyre. Med hånden på nesen kan dermed venstrevelgere tvinges over på venstresiden av politikken for å forsøke å demme opp for uanstendigheten i ytterste høyre fløy.

Dette er en forutsett effekt av fløyifiseringen av politikken. Når FrP er såpass stort og SV er assimilert inn i regjering, blir rommet i sentrum mindre og mindre. Det hjelper lite å ha idealpolitiske holdninger når du er nær sperregrensa midt i mellom: du må uansett stemme for en av fløyenes politikk.

Selv om norsk politikk fortsatt er konsensusorientert, har vekten til ytterliggående meninger på høyresiden blitt stadig større. Det fører til polarisering, der reaksjonen blant annet har blitt en radikalisering av Arbeiderpartiets retorikk og dermed en rødgrønn regjering. Spørsmålet er om dette kan være starten på en kollusjonsprosess i politikken, der vi ender opp med partifusjoner og flere partier under sperregrensen, til vi til slutt står igjen med to partier som speiler de tre reelle fløyene. Sosialdemokratene, en sammenslåing av Arbeiderpartiet og Høyre, Høyreverdipopulistene (FrP og KrF) og Rabiate Radikalere, som sikkert fortsatt vil bestå av to hundre ulike marxistiske, trotskijstiske, leninistiske og maoistiske fraksjoner.