Abort-tull

Sondre Olsen vil fjerne abortloven for å få flere ansatte i helsesektoren. Vi legger til side spørsmålet om Sondre Olsen ville være for abort dersom vi bare viser ham at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og går rett på det empiriske.

Hvis du fjerner selvbestemt abort, får du ikke høyere fødselsrater.

Fødselsraten øker hvis risikoen for at barna dør er stor, eller hvis den eneste muligheten til å forsørge deg selv når du er gammel er dine egne barn. Det regner jeg med at ingen ønsker i Norge, men dette forklarer mye av den høye fødselsraten i fattigere land. Når barnedødeligheten er lav, som i Vesten, viser det seg at økonomisk trygghet, likestilt arbeidsliv og liberale holdninger til prevensjon og abort er nøkler for å få opp fødselsraten.

Fødselsraten i land som Spania og Italia, der abort har vært vanskelig og/eller forbudt, har vært langt lavere enn europeiske land som har vært liberale på dette området. Årsaken er sannsynligvis todelt. For det første tar uønskede mødre abort uansett om det er lovlig eller ikke. For det andre tilpasser faktisk folk seksualvanene sine til realitetene, tro det eller ei. De katolske landene i Europa er også landene med lengst arbeidsdager og minst likestilling i arbeidslivet. Konsekvensen er at kvinner ikke har råd til å bli gravide, for barnet blir kvinnens eget problem.

Olsens realpolitiske sveiptur faller derfor på sin egen inkompetanse. KrF skal gjerne få lov til å være prinsipielle moralske motstandere av abort. Jeg er moralsk tilhenger, og mener forsåvidt at debatten om abort så langt det er mulig bør dreie seg om nettopp de etiske dilemmaene. Men hvis KrF vil spille ball på det pragmatiske-praktiske abortfeltet, er de dømt til å tape. På det pragmatisk-praktiske feltet vinner abort på alle punkter.

Andre om dette: Virrvarr. Hun mener at disse fostrene ville blitt netto byrder for samfunnet, fordi de i utgangspunktet er uønskede. Mon det. Såvidt jeg kan se rundt meg er det de færreste som er nettobyrder, så jeg har ikke helt troen på at dette har noen dekning i empiri. Men det er klart at det kan stilles betydelige etiske spørsmål ved å skulle pålegge de unge mødrene å bruke 18 år av livet sitt på barn de ikke i utgangspunktet ønsket.