Lønn, vekst og alt som er bra
Twitter er et vanskelig forum å ha teoretiske diskusjoner om økonomi. Jeg drar derfor min diskusjon med @PalHivand over hit.
Pål reagerte på at SV mener at alle bør innføre lønnsfrys i året som kommer for å gjøre noe med finanskrisa. Og så skrev han ironisk: «Da blir det vekst da…». Her stusser jeg. Det er ikke slik jeg har lært lønns- og pristeori.
For øyeblikket later vi som om Norge verken importerer eller eksporterer. Vi gjør forskjellige jobber, og «bytter» dermed til oss varer. Pål jobber i kommunen, og får varer og tjenester igjen for det. Byttesystemet kaller vi penger. Det fastsetter en verdi for alles arbeid (og andre overføringer), og sørger dermed for å fordele ressursene ut over befolkningen. Nå, hva ville skje hvis alle fikk dobbelt så mye lønn?
Svaret er at prisene ville doblet seg også. Dermed ville ingenting endre seg. Det er ressursene, ikke pengene, som avgjør hvor mye vi kan få igjen for vår arbeidsinnsats. Ressursene er naturressurser, menneskelige ressurser, fabrikker, datamaskiner, jordbruksland og så videre.
Vi forhandler om lønn i Norge hvert eneste år, men hovedformålet med dette er å bestemme fordelingen mellom yrkesgruppene.1 Det påvirker ikke mengden tilgjengelige ressurser.
Så blir alt mye vanskeligere når vi kobler inn import og eksport. I prinsippet arbeider makroøkonomene med antakelser som sier at valutakursen må gjenspeile forskjellen i forventa innskuddsrente mellom forskjellige land. Denne renta vil, på sin side, avhenge ganske sterkt av inflasjonen – og inflasjon er et annet ord for prisvekst. Fravær av lønnsvekst vil føre til totalt manglende prisvekst, noe som i prinsippet skulle føre til lavere rente. Det gjør igjen kronekursen lavere. Altså vil mindre lønnsvekst medføre et bedre klima for eksportbedrifter. Men disse teoriene er veldig usikre. Det eneste som er sikkert er at det neppe virker slik Pål Hivand antyder: at lavere lønnsvekst gir mindre vekst.
På lang sikt er det selvsagt nødvendig å ha lønnsvekst og lønnskamp for å sikre veksten. Det sørger for at lønna for ulike arbeidsgrupper tilpasser seg samfunnet rundt, og dermed sørger for at folk arbeider med det vi trenger dem mest til. Men på kort sikt er det ikke skadelig med lønnsfrysing.
På den andre siden hjelper det neppe noe heller.
- I tillegg er det slik at svært stor lønnsvekst ville betydd veldig høy inflasjon (altså prisvekst), og det innebærer dyre overgangskostnader og masse andre kjipe effekter, som at folk må inngå veldig korte arbeidskontrakter for å holde følge med lønnsutviklinga. Men det har lite med SVs forslag å gjøre.