Finanskrisens virkelige tapere

Norske medier rapporterer villig vekk om hvor grusomt det er for norske arbeidstakere at de må vente to – kanskje tre – måneder på penger fra Nav. Vel, noe sier meg at spaltemetrene som spanderes på dette har konkurrert med historier om finanskrisens virkelige tapere: verdens fattigste.

Verdensbanken har laget en rapport om krisen, og resultatene gjør selv Gaza- og Sri Lanka-krigene til småproblemer. Vi vet ikke hvor lenge denne krisen vil vare, men vi vet at den akkurat nå medfører reduserte bistandsoverføringer og (ikke minst) redusert kapitalflyt fra nord til sør. Resultatet blir at mellom 200 000 og 400 000 flere barn vil dø hvert år så lenge krisen varer.

Kommer ikke bistanden og kapitalen tilbake innen 2015, noe som er Verdensbankens anslag, vil altså krisen ha kostet et sted mellom 1,2 og 2,4 millioner barn livet. Det plasserer krisen langt foran nazismen i antall drepte barn.

Som om ikke det var nok, kan det være enda verre stilt. Verdensbankens sjefsøkonom for Afrika velger en annen strategi for å beregne de samme tallene, og kommer til at økningen i døde barn under ett år i Afrika på grunn av bistandstørken vil bli 700.000 per år. Dette er basert på empiriske data, noe som naturligvis er problematisk all den tid vi aldri har hatt en krise helt som dette før.

Vil noen på Wall Street fortsatt hevde at de «avanserte finansielle instrumentene» var verd kostnadene?