Vurdering, ideer, ideologier (nerdete)

Jeg holdt foredrag i dag om et vurderingssystem for fremtidens skole. For en gangs skyld valgte jeg å skrive manus på hele greia (selv om jeg la til mye i selve foredraget). Jeg er mest fornøyd med dette avsnittet;

Innenfor behaviorismen er det logisk med testing av elever. Kognitivismen kan ikke tenke seg noe mer brutalt. Dette er bakteppet for den svært lite opplysende debatten for eller mot karakterer som preget Norge mellom 1970 og 1990.

Akademiker-venstre lander trygt og tungt på den kognitivistiske siden av debatten, og det har senere smittet over til ytre venstre. Industri- og fagforeningsvenstre var aldri så sikker. Her har identitet vært knyttet til yrke, ikke til noe som «egentlig» finnes inne i deg. I og med at yrke var så sentralt, var også det praktiske ved utdanningen sentralt. I reformpedagogikkens og kognitivismens navn ble yrket – og kanskje innholdet i læringen – borte i all frigjøringen.

Jeg er mer usikker på denne delen:

Kunnskap er mye mer enn tyske gloser og mattestykker. Med et sosiokonstruktivt kunnskapssyn vil vi ikke definere slike fakta som kunnskap i det hele tatt. De blir først til kunnskap når de anvendes i et samfunn. Kunnskapsløftet markerer overgangen fra læringsmål til kompetansemål, og dette er riktig tenkning.

Det er ikke det: Jeg mener at sosiokonstruktivismens forståelse av kunnskap er riktig. Men jeg får meg ikke til å i dypet mene, uansett teoretisk grunnlag, at mattestykker og oppramsing av belgiske byer ikke er kunnskap. Denne typen begrepsforvirring tror jeg kan være et alvorlig hinder for sosiokonstruktivistiske ideer som sådan.

Les hele foredraget, hvis du virkelig syns dette hørtes interessant ut.