Tordenbloggens moralske vinner

Årets kåring av norges mest populære blogg utenom Hjorthen drar seg mot en ende, og i semifinalene står fire forhåndsfavoritter igjen: Revolusjonært Roteloft, Fr. Makeløs, Iversen Revisited og Gi et lite vink (hvorav sistnevnte kanskje ikke var noen forhåndsfavoritt egentlig). Men for meg er den moralske vinneren av tordenbloggen Bharfot, som karret seg inn i kvartfinalen ved å skryte av motstanderne og skrive gode blogginnlegg underveis.

Tordenbloggen har en tendens til å medføre utrolig mange innlegg som handler om tordenbloggen, de såkalte stem-på-meg-innleggene. De er absolutt morsomme, kreative og lesbare; men de er også veldig ressurskrevende. Blogger som går ut av Tordenbloggen bruker gjerne uker på å få tilbake bloggfrekvensen, og de aller beste bloggene ser ut til å nesten legge prosjektene sine på is mens det pågår. (Dog finnes det andre unntak – Reality Challenged er et av dem.)

Men se på teksten Bharfot presterer midt oppi tordenkjøret:

Livet er som en heldagsprøve. Om morgenen tror du at du har enormt lang tid. Du kikker ut av vinduet, dagdrømmer om en gutt du kjenner, spiser opp snopet ditt, og sover en halvtime med hodet på pulten. Først ved lunsjtid skjønner du at det er på tide å jobbe, men blir sulten og må spise matpakka di. Det går en time, og du får skikkelig dårlig tid. Du skriver som en galning, og hver gang læreren minner om én time mindre igjen synes du bare det har gått et kvarter. Når tida er ute fortsetter du å skrive til noen river arket ut av hendene på deg, og ender med å levere kladden.

Dette er vel ikke historien om alles liv, men jeg tror det er historien om mitt. Jeg blir stadig mer sikker: Det er kladden jeg leverer.

Mulig det, Bharfot, men hvis det du leverer i bloggen er kladden, så er det bedre enn selv den mest sirlige innskripsjon på et innføringsark.