Tilbud-etterspørsel og retten til sex

Vi blir visst aldri ferdig her. Mads Larsen trenger visst ikke oss som fiender, når han har venner som Kathrine Aspaas i Aftenposten. Hennes innlegg har tonen som preger kommentatorer når de blir bedt om å kommentere noe, men ikke vet hva de skal si. Da ender man ofte opp med å lovprise debatten.

Men mens hun er opptatt med å lovprise Mads Larsen for at han setter ord på det som tydeligvis menn burde føle (nemlig provokasjon og sinne over at kvinner sier nei til sex med oss), begår hun noen avsnitt som er nesten for utrolige til å være sanne:

I tillegg er de [unge mennene] ikke rent lite frustrert. For hva skal de tro om sine jevnaldrende «frigjorte» jenter, som fortsatt forventer å bli passet på og vartet opp?

Mitt stalltips her er at alle som er i et forhold venter å bli passet på og vartet opp, uansett kjønn. Hvis Larsen og Aspaas trodde at feminisme, likestilling og kvinnekamp handlet om at nå skulle vi bare pule og ikke ha forhold lenger, så skjønner jeg jo skuffelsen.

Ta gjerne testen i din egen venneflokk: Hvor mange jenter velger kjærester som har lavere sosial status enn dem? Tjener mindre enn dem? Er fysisk eller intellektuelt svakere enn dem?

Og her er noen flere spørsmål: Hvor mange menn velger kjærester som har lavere sosial status enn dem? Hvor mange mennesker velger venner som har lavere sosial status enn dem? Og hva faen betyr «intellektuelt svakere»? Jeg kjenner ingen menn som velger jenter som de oppfatter som mentalt tilbakestående, hvis det er det vi snakker om. Personlig vil jeg hevde at min samboer går langt ut over mine intellektuelle evner på noen områder, mens mine overgår hennes på andre områder. Men jeg ville aldri funnet på tanken om at dette kan oppsummeres til at den ene skal være intellektuelt sterkere eller svakere enn den andre. Hvordan måler du det?

Her er det kanskje et underliggende poeng: Du har ikke lyst å gå inn i et forhold der du oppfatter seg selv underlegen på alle områder som du syns er viktige. Men det gjelder da vitterlig på tvers av kjønn, og er vel heller ingen overraskelse. Et godt forhold krever en gjensidig respekt, og da trenger man å se opp til hverandres evner.

Når det gjelder det økonomiske, så er det jo visse strukturer som gjør at kvinner tjener mindre enn menn. Men selv om vi tar det med i betraktningen, så kjenner jeg da flere slike par, både på min egen alder og noe eldre. For å bli personlig igjen, så tjente jeg ingenting da jeg ble sammen med min kjæreste, mens hun tjente kanskje 100.000 i året. Motbeviser vi Aspaas? Motbeviser alle forhold mellom studenter Aspaas? Jeg er forvirret.

For de ubesvarte spørsmålene står i kø der prostitusjon og kjønnsmarked diskuteres.

Hvorfor tilbyr ikke kvinner nok sex til å dekke menns etterspørsel? Skyldes det skam? Er kvinner fortsatt redd for sin egen seksualitet? Straffes vi fortsatt sosialt for den?

Hva er det med innfallsvinklene i denne kommentaren? «Hvorfor tilbyr ikke kvinner nok sex til å dekke menns etterspørsel?» Hvilket hundreår kommer dette fra? Mannen, den aktive og seksualbevisste aktør-slash-forbruker, etterspør sex på et marked der kvinnen, den passive produsenten, skal tilfredsstille etterspørselen. Det er nesten så man venter at Aspaas skal tilføye at Kvinnenes Fellesorganisasjon burde pålegges å redegjøre for hvordan produksjonen kan økes slik at de sultne pikker kan mettes.

Du har ikke rett til sex med andre enn deg selv.

Menn snakker heller ikke lett om prostitusjon. Det er mulig at bordell- og horeprat gir en slags prestisje i enkelte kretser, men jeg har til gode å møte en mann som orker tanken på en datter, mor eller kjæreste som selger sex. Moralen her er minst dobbel.

Eh, unnskyld? Dette henger på greip bare viss resonnementet er slik:

1. Noen menn kjøper sex.
2. Noen menn som Aspaas har snakket med ønsker ikke at datteren, mora eller kjæresten selger sex.
3. Alle menn er ansvarlig for det noen menn gjør.
4. Ergo dobbeltmoral mellom 1 og 2.

Det avgjørende og springende punktet er vel nr. 3. Jeg vil sterkt ha meg frabedt å bli beskyldt for dobbeltmoral fordi jeg ikke ønsker at min datter skal selge sex. Det ville være dobbeltmoralistisk hvis jeg selv kjøpte sex, og bare da. Hvis du, kjære Aspaas, har lyst til å gripe tak i og kritisere denne dobbeltmoralen, er jeg glad for det. Hvis du derimot har tenkt å anføre det som et argument for at prostitusjon er greit, betyr det at du implisitt også anfører prinsipp 3 over. I fare for å Hitle debatten skal jeg ikke utdype hvor det prinsippet leder hen.